Gå til sidens hovedinnhold

Et svik mot ungdommen i Finnmark

Artikkelen er over 2 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Frafall i videregående skole er en dyr affære. Senter for økonomisk forskning har beregnet at samfunnet vil spare 5,4 til 8,8 milliarder kroner dersom andelen som gjennomfører videregående opplæring øker med 10 %. Verst i Norge når det gjelder frafall er Finnmark, der nå omkring 45 % gjennomfører videregående opplæring til normert tid. Som om ikke dette var ille nok, viste en rapport på landets videregående skolers kvalitet fra 2016, at de sju fylkeskommunale skolene i Finnmark var de definitivt svakeste i landet. Skoleforsker ved NTNU, Lasse Skogvold Isaksen, var den gang ikke nådig i det han mente skapte sjanseulikhet i forhold til hvor du er født:

«Her har fylkeskommunene sviktet. Spørsmålet er hva skoleeier og fylkeskommune skal gjøre for å sikre kvaliteten i opplæringen. Sørpå har de vært aktive i forhold til å sikre kvaliteten i klasserommet.»

Man skulle tro dette ville skapt politisk vilje til å prioritere ungdommen vår, men to år etter har det ikke vært en enkel sak å starte opp det nye skoleåret på Alta videregående skole. Skolen er betydelig underfinansiert og styrer mot et budsjettunderskudd på 9 millioner. Dette halvåret har vi i tillegg blitt pålagt å bruke mye tid og krefter på å finne frem til effektive sparetiltak i skolens drift med blant annet innføring av innkjøps- og reisestopp. Dette har igjen bidratt til intern usikkerhet blant de ansatte, og i stor grad tatt fokus bort fra det faglige og pedagogiske arbeidet på skolen.

Hvordan i alle dager har vi havnet i en så uheldig situasjon?

Sannheten er at det faglige og pedagogiske arbeidet på skolen har vært nedprioritert av våre politikere over flere år. Det faglige og pedagogiske arbeidet er lærernes hovedfokus og det handler om hvordan vi som lærere best kan utøve vårt arbeid, nemlig ved å legge til rette for god læring for våre elever.

Det kunne ha vært at Alta videregående skole er unødvendig dyr i drift, men tallenes tale er klare: vi er definitivt den billigste skolen i fylket, dersom man ser budsjettet opp mot antall elever. At hele 6 millioner av budsjettunderskuddet vårt skyldes lovpålagte, spesialpedagogiske tiltak som fylkeskommunen ikke dekker er graverende, spesielt med tanke på at styringspartiet, Arbeiderpartiet, nettopp vektlegger slike tiltak i kampen mot frafall i videregående skole. Så vaklende er budsjettet vårt at man ikke engang de siste 4 årene har justert for lønnsøkninga blant lærerne. Verden har gått videre, men det har ikke Finnmark fylkesting fått med seg. Den mangelfulle finansieringa er nærmest en parodi på hvordan et fylke kan møte et så dystert bilde som statistikken tilsier, og har resultert i et gradvis mer presset og redusert tilbud der: valgfag er lagt ned, to-lærer ordninger avvikles, vikarlærer settes ikke inn ved sykdom, språkreiser er avviklet, utflukter begrenses, minoritetsspråklige får ikke tilstrekkelig tilbud, læremidler kjøpes ikke inn, støttestillinger holdes vakant, biblioteket og kantinedrifta trues med nedleggelse og velferdstilbud blir avskaffet. Er det dette Finnmark fylkesting skal tilby ungdommen?

Som lærere opplever vi en svært presset situasjon der våre rettigheter som arbeidstakere blir utfordret opp mot arbeidstid, overtid og en rekke andre forhold. Er det slik Finnmark fylkeskommune ønsker å ivareta sine ansatte?

Hver tredje ungdom i videregående opplæring i Finnmark går på Alta videregående skole. Her er det elever fra hver eneste krok i det store fylket vårt. Disse er fremtida vår, og så velger fylkets politikere å svekke tilbudet som åpner opp verden for ungdommen, og ikke minst sparer samfunnet for milliarder. Det hele er et svik, og vi forventer at politikerne i Finnmark fylkesting nå er sitt ansvar bevisst, og tar grep i den politiske styringen av utdanningen i fylket vårt.

 

Kommentarer til denne saken