Økt veisatsing i Nord

Artikkelforfatteren skriver at regjeringen satser på veiene i Nord-Norge.

Artikkelforfatteren skriver at regjeringen satser på veiene i Nord-Norge. Foto:

Av

«Ingalill Olsen misliker det nok, men faktum er at Nord-Norge prioriteres høyere nå enn da AP sist styrte»

DEL

MeningerInvesteringer og vedlikehold av veinettet i Nord-Norge har økt kraftig de siste årene. I landsdelen brukes det nå tre ganger mer penger til bygging og fornyelse av riksveier enn under forrige regjering. I tillegg har satsingen på veivedlikehold økt kraftig, slik at forfallet nå reduseres år for år, mens forfallet i flere tiår økte jevnt og trutt.

I 2018 øker bevilgningene til veibygging ytterligere. Nord-Norge og Vestlandet er de to regionene hvor Statens vegvesen skal bruke mest penger på riksveiprosjekter. I lys av dette, er det helt urimelig når Arbeiderpartiets Ingalill Olsen i et leserbrev hevder at «Det er riktig at det brukes mye penger på veier, men de er lokalisert i Sør-Norge, og dessverre nesten ingen prosjekter i nord.»

Jeg forstår ikke hvorfor stortingsrepresentanter velger å svartmale utviklingen i sin landsdel. La meg derfor gi noen perspektiver.

  • I 2018 får Nord-Norge 24,3 % av riksveiinvesteringene til Statens vegvesen. Til sammenligning fikk landsdelen 13,1 % av veiinvesteringene i perioden 2010-13, da AP sist styrte.
     
  • I 2018 vil Statens vegvesen investere mer i Nord-Norge enn på hele Østlandet.
     
  • Landsdelen fikk i snitt 985 mill. kr til investeringer i de siste fire årene Arbeiderpartiet styrte (2010-13). Justert for inflasjon tilsvarer det ca. 1,1 mrd. kr pr. år. Snittet for 2014–17 er 3,1 mrd. kr pr. år. I 2018 er summen over 3,4 mrd. kr.
     
  • I tillegg kommer satsing på vedlikehold. Vedlikeholdsbevilgningene generelt er mer enn doblet siste fem årene, og det var tydelig merkbart da jeg i juni kjørte E6 Kirkenes-Oslo.

Dersom Ingalill Olsen mener Nord-Norge nå avspises med smuler, så tør jeg knapt tenke hvilke ord som best beskriver Arbeiderpartiets nedprioritering av Nord-Norge. I tillegg opplevde vi at rødgrønn regjering aktivt rekrutterte utenlandske entreprenører til Norge. De siste årene før regjeringsskiftet vant utenlandske entreprenører hver tredje kontraktskrone i Norge. Nå vinner norske entreprenører rundt 95 % av veikronene. Vi investerer mer, og norske entreprenører får en større andel. Det er dobbelt bra. For regionen er det kanskje ekstra gledelig at antall sysselsatte innen bygg og anlegg har økt raskere i Finnmark de siste årene, ofte høyere enn veksten nasjonalt.

Jeg mener vi derfor bør være forsiktige med å ty til svartmaling av situasjonen. Så betyr det langt fra at ingen problemer finnes. Undersøkelsene til Maskinentreprenørenes Forening viser rekordhøy optimisme innen anlegg, men likevel vil det finnes enkeltbedrifter som opplever utfordringer. Økte bevilgninger betyr ikke at alle entreprenører får jevn vekst i oppdrag. Noen år er det store byggeprosjekt, andre år er det store vedlikeholdskontrakter. Sistnevnte har i liten grad kommet ut i markedet enda, og vil for mange betyr langt høyere aktivitet straks de er på plass. Entreprenører fra Finnmark har vist at de er konkurransedyktige, og jeg har møtt mang en Finnmarking på anleggsprosjekt også utenfor fylkets grenser.

Ingalill Olsen misliker det nok, men faktum er at Nord-Norge prioriteres høyere nå enn da AP sist styrte. Det er ingen grunn til at folk flest i Nord-Norge bør savne Aps veipolitikk. Så skal jeg samtidig jobbe for at entreprenører i Finnmark opplever best mulig forutsigbarhet i den bygge- og vedlikeholdsaktiviteten som Statens vegvesen har ansvar for.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags