Lærerdekning i nord: Gledelig tiltak, feil om tall

UPRESIS: Mål om lese- og skriveferdigheter undergraves av Kunnskapsdepartementet, skriver artikkelforfatteren.

UPRESIS: Mål om lese- og skriveferdigheter undergraves av Kunnskapsdepartementet, skriver artikkelforfatteren. Foto:

Av
DEL

MeningerI dagens ‘iFinnmark’ kan man lese at Høyre i Sør-Varanger « ... har et mål om at ingen barn skal gå ut av grunnskolen uten tilfredsstillende lese-, skrive og regneferdigheter». Det er utenkelig at noen skulle være uenig i det. Men samtidig er det et mål som undergraves av Kunnskapsdepartementet, som deles mellom Høyre og Venstre.

I en pressemelding kunngjør Kunnskapsdepartementet et tiltak for å bøte på lærermangelen i Nord-Norge, som virker lovende: Begge universitetene skal tilby utdanning til personer som har avbrutt sin lærerutdanning.

Imidlertid avslutter departementet slik: «Utviklingen i Nord-Norge når det gjelder bruken av ukvalifiserte i skolen går i riktig retning. Det er om lag 400 lærerårsverk som blir utført av ukvalifiserte i Nordland, Troms og Finnmark, men andelen er lavere i år enn i fjor. I Finnmark gikk andelen ned fra 9,6 til 9,5 prosent, i Nordland fra 7,3 prosent til 6,9 prosent, og i Troms fra 6,5 prosent til 6,0 prosent.»

Dette er tall som tilslører viktige realiteter; realiteter som får Høyres anliggende i Sør-Varanger, en nedskjæring i antall lærere ved en sentrumsskole, til å blekne.

For det første er situasjonen forverret i Finnmark, hva angår den type lærere som det er størst mangel på, og hvor Statistisk sentralbyrå venter størst mangel i fremtiden, nemlig lærere for trinn 1–4. Her var det, ifølge Grunnskolestatistikken, 10,4 prosent ufaglærte i fjor, og hele 12,8 i år, en økning på 23 prosent. Over de tre siste årene er antallet ufaglærte tredoblet på dette trinnet i Finnmark.

For det annet skjuler fylkestall lokale variasjoner. Sju av nitten kommuner i Finnmark har i år mer enn 20 prosent ufaglærte, mot tre i fjor, målt med utgangspunkt i antall lærere (ikke årsverk). Med basis i slike tall er situasjonen forverret i sju kommuner i Finnmark, ni i Troms, og hele 16 i Nordland. Dette siste kan være et apropos til nedleggelsen av Nesna, som også er omtalt på ‘iFinnmark’ de siste ukene.

Og for det tredje: tall på kommunenivå gir ikke hele bildet – kommunesenteret og andre tettsteder kan ha god lærerdekning; småsteder kan ha dårlig. Dette er særlig relevant ved vurdering av lærerdekning i sentrumsskoler, i Kirkenes og andre steder.

En liknende fordreining av fakta finner man i et innlegg fra statssekretær Remen i Sanners departement i Aftenposten for 12. juni. Der hevdet hun at søkningen til lærerutdanning har holdt seg i år. Det er ikke korrekt. For de tre ordinære typer lærerutdanning, for trinn 1-7, trinn 5–10 og lektorutdanning, er det nedgang i søkertallene, på hhv. 1, 6 og 5 prosent.

Viktigere i denne sammenheng: Ved de fire nordnorske lærestedene er nedgangen på 5 prosent for trinn 1–7. I Alta, som sist år hadde 8 fremmøtte studenter til 25 plasser, har søkningen gått ytterligere ned, med 12 prosent. Dette er egentlig rasjonering av lærere til Nord-Norge, i en situasjon der lærermangelen er til dels økende: opptakskravene er så høye at de fleste studieplassene står tomme. Men fremfor alt er det symbolpolitikk som skal gi inntrykk av høy kvalitet, på bekostning av småskoleelever i Utkant-Norge.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags