Samiske språk – en ressurs i matematikkfaget

NY LÆREPLAN: Her er en oppgave fra nasjonal prøve i regning for 8. trinn i 2018. Kilde: Utdanningsdirektoratet. Montasje

NY LÆREPLAN: Her er en oppgave fra nasjonal prøve i regning for 8. trinn i 2018. Kilde: Utdanningsdirektoratet. Montasje Foto:

Av

Samiske elever får selvmotsigende svar når de ber foreldre om hjelp til å løse matematikkoppgaver.

DEL

LeserbrevI slutten av mars kommer nye læreplanforslag på høring. Et av spørsmålene i høringen fokuserer på samisk innhold. Forfatterne av dette innlegget har vært involvert i arbeidet med nye læreplaner og vi ønsker å få på plass en egen samisk læreplan i matematikk. Vi er innforstått med at om lag 2/3 av landets samiskelever bor utenfor samisk forvaltningsområde. Ifølge ILO-konvensjon 169 har Norge forpliktet seg til å treffe tiltak for å bevare og fremme utvikling og bruk av samiske språk. Matematikkfaget i skolen er ikke unntatt fra denne forpliktelsen. Samiske språk uttrykker mange ting annerledes enn norsk. Dette kan være utfordrende, men det kan også støtte opp om elevers læring av matematikk.

Mønster er et viktig begrep for matematikere og for matematikkfaget i skolen. Enkelte fagfolk hevder at matematikk er det språket som beskriver mønster. Andre gir uttrykk for at mønster er matematikkens hjerte og sjel. Disse enkle utsagnene lar seg ikke uten videre oversette til samiske språk fordi det ikke finnes noe tilsvarende overordnet samisk ord som betyr mønster. Samiske språk uttrykker slike utsagn på helt andre måter. Samiske ordbøker har flere ord som blir til mønster på norsk: Minsttar betyr mønster eller mal, hearva betyr pynt eller ornamentering og girje betyr prikkete mønster. Votter med mønsterbord rundt håndleddet er hearvafáhccat, mens votter med mønster over det hele kalles girjefáhccat.

Den nye læreplanen har fokus på programmering og algoritmer er viktig innenfor programmering. En algoritme kjennetegnes blant annet ved at den beskriver en stegvis prosedyre som gjentar seg. Strikking er et godt eksempel på en algoritme. Når du skal regne ut 23 x 42 uten kalkulator, så bruker du en algoritme eller en oppskrift – du følger et mønster. Nordsamisk bruker ordet algoritma for algoritme. Spesielle prosedyrer som samisk båndfletting og veving har egne navn. Det brukes egne verb for fletteprosedyrene og navnet på de ferdige produktene er et tilsvarende substantiv. Rundfletting kalles for eksempel ruvden, der er antall tråder delelig med 4. Selve ruvden-prosedyren kan generaliseres til en beskrivelse som passer for ruvden med 4, 8, 12 og 16 tråder. Det gir ikke mening på samisk å kalle fletteprosedyren for en algoritme. Elever som behersker en eller flere samiske fletteprosedyrer, har imidlertid en erfaringsbakgrunn som kan komme til nytte når de skal lære programmering. Men det betinger at matematikklæreren har kjennskap til samisk båndfletting.

Den samiske tallrekka følger et annet system enn den norske. Samiske språk følger en logisk struktur som uten unntak er trofast mot titall-systemet hele veien fra 11 og oppover. For eksempel, tallordet elleve, som er oktanuppelohkái på nordsamisk. Dette kan oversettes til ‘én mot den andre tieren’. Okta betyr 1, nuppe betyr ‘andre’, og lohkái er en bøyd form av tallordet logi, 10. Tallordet 13, golbma/nuppe/lohkái kan på samme vis oversettes ordrett til ‘tre mot den andre tieren’. I Kina og Japan uttales også tallordene fra 11 og oppover etter et konsekvent system. Enkelte forskere hevder at en grunn til at kinesiske og japanske barn lærer raskere å telle enn norske barn, er at de teller mer systematisk. De norske tallordene elleve og tolv bidrar til at systemet er vanskelig å oppdage før barna har lært seg større tall. Samisktalende barn i norsk skole har den fordelen at de har to ulike måter å uttrykke tallordene i titallssystemet, det betyr at de har to ulike forståelsesmodeller for titallssystemet.

Det samiske begrepet bealli (nordsamisk for halv) kan ikke oversettes direkte til norsk. Beali stuorát betyr direkte oversatt halvparten større, les: dobbelt så stor. Beali unnit betyr direkte oversatt halvparten mindre, i betydningen halvparten så stor. Her har samiske språk en talemåte som uttrykker forholdet mellom to størrelser og språket forteller hvem av de to som er størst og minst. Matematikklærere som er kjent med denne språklige uttrykksmåten, kan bruke dette som ressurs i introduksjonen til brøk og i arbeid med proporsjonalitet. Motsatt, så har det samiske begrepet for halv med jevne mellomrom ført til direkte feil når matematikkoppgaver oversettes fra norsk til samiske språk. Det har også ført til at samiske elever får selvmotsigende svar når de ber foreldre om hjelp til å løse matematikkoppgaver. Hvis foreldrene tenker på samisk og får oppgavene presentert på norsk, så ligger forholdene til rette for at elevene får misvisende hjelp.

På nasjonal prøve i regning 2018 var oppgaven på bildet oversatt feil. Oppgaven informerte om at et A1-ark er halvparten så stort som et A0-ark. I den samiske teksten var halvparten så stor blitt til beali stuorát, altså dobbelt så stor. Elever med samisk oppgavetekst fikk straff for å gjøre det som sto i oppgaven.

Det er på tide at samisk språk og kultur får sin rettmessige plass i norsk matematikkundervisning.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags