«Er jeg anti-samisk?»

Er jeg anti-samisk, spør Karl-Wilhelm Sirkka.

Er jeg anti-samisk, spør Karl-Wilhelm Sirkka.

Av
DEL

LeserbrevDet var verre før, men det hender at jeg støter bort i påstander i media om at jeg er mot «det samiske», at jeg «ikke liker samer», og at jeg som medlem og nestleder i Etnisk og demokratisk likeverd (EDL), kjemper mot «samiske interesser».

Det siste eksemplet i så henseende er lederen i «Nordlys» 8. november 2018 hvor vi som er mot forslaget til konsultasjonslov, blir betegnet som antisamiske. Jeg oppfatter det slik at det siktes også til meg, fordi det i lederen er lagt inn en lenke til et innlegg som jeg har skrevet mot lovforslaget. https://nordnorskdebatt.no/article/konsultasjonsplikt-ikke-en-god

Egentlig burde jeg la alt dette passere uten å bruke tid på det, men har kommet til at en for situasjonen tilpasset «CV», vil kunne bidra til å oppklare åpenbare misforståelser om meg. Samtidig som jeg med det, får anledning til å ytre litt om mitt favorittema for tiden; den, for de nordlige landsdeler, ulykksalige avstamningspolitikken her i landet. Den kommer nu til uttrykk gjennom Regjeringens forslag om plikt også for kommunene til å konsultere og bli konsultert av Sametinget og samiske organisasjoner (lag, foreninger, nettverk). Så, «CV»’en:

På farssiden er jeg etterkommer av innvandrere fra Finland. Min mor var verken same, norskfinne eller kven. (Skal man tro samelandspolitiske aktivister og deres støttespillere ved UiT, var mamma etterkommer etter «inntrengere, okkupanter og kolonister»).

Under oppveksten i Vadsø, under utdanningen, i forsvaret, som journalist og redaktør av Høyreavisen Finnmark Tidende og som Nordnorsk representant i Unge Høyres sentralstyre og i yrkeslivet ellers har jeg, som finnmarkinger flest, hatt og har gode relasjoner til samer.

I jobben i 1964–1967 som fylkessekretær i Finnmark for Folkepartiet Høyre, under generalsekretærene Kåre Willoch og Gudvin Låder Ve, og med stortingsrepresentant Erling Norvik som motivator, ble organisasjons- og politikkutvikling i Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Polmak/Tana og Nesseby, vektlagt.

Som politisk organisator arbeidet jeg tett med Høyres ordførerkandidat i Kautokeino, Lauri Keskitalo (bestefar til sametingspresident Aili Keskitalo), og ble godt kjent med fastboende samer, reineiere, deres familier og drengene.

På tampen av mitt yrkesliv har jeg som konsulent, hatt bedrifter eiet av reineiere og også sametingsrådet som oppdragsgivere. Jeg tar også med at jeg har bistått ledelsen i RidduRiddu og Senter for nordlige folk i strategiprosesser, for øvrig med Henning Olsen (for tiden sametingsråd) som dyktig leder.

Vi er et blandingsfolk på Nordkalotten og det sier seg selv at jeg – som finnmarkinger ellers – har et ordentlig forhold til samer som jeg omgås, de jeg kjenner og også er venner med.

Det er på den ene siden. Så til den andre siden; eksemplifisert slik: Aili Keskitalos forfedre flyttet til Norge mange år etter at min bestefar bosatte seg i Vadsø, for øvrig lang tid etter de siste grensedragningene (1751 og 1826). Jeg er norsk. Aili Keskitalo ble urfolk, er tildelt særrettigheter og krever selvbestemmelse. Jeg må nøye meg med medbestemmelse. Hvordan kan det ha seg at hun tilhører de som Regjeringen fortsatt omtaler, som urfolket i Norge? Hvor lenge vil myndighetene tilføre næring til denne åpenbare misforståelsen?

Mitt anliggende er å rette søkelyset på den etniske slagsiden i det utmattende samspillet mellom den meget aktive, målrettede, samepolitiske eliten og landets politiske elite som dessverre etter mitt syn, ikke ser konsekvensene – også for samene – av sine avstamningspolitiske disposisjoner.

Forslaget til konsultasjonslov vil innebære en kraftig økning i forskjellsbehandlingen med utgangspunkt i etnisitet og avstamning. Seniorrådgiver på Sametinget, Torvald Falch, medforfatter av boken «Sametinget – Institusjonalisering av ny samepolitikk», nylig utkommet, hevder at «Samene framstår ikke som marginaliserte verken politisk eller sosialt.»…. «Samene framstår med andre ord i dag som sterkt integrerte i det norske samfunnet og ikke som en svak og marginalisert gruppe.» Hvorfor skal samene allikevel gis en rekke politiske særrettigheter, – utover sikring av språk og kultur?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags