Finnmark – en fredsskapende region

Av
DEL

LeserbrevFinnmark er den eneste region – i Norge – som grenser mot Russland. Russland er ifølge våre myndigheter og NATO vår «fiende» og Norge må utøve en politikk med utgangspunkt i hva NATO og USA bestemmer.

Som innbyggere blir vi daglig påminnet om denne ensidige fordømmelsen av Russland og få eller aldri noen forsonende ord eller forsøk på dialog. Jeg har mindre tillit til Trump som president, enn Putin.

En uforståelig konsekvens av dette er at president Putin ikke er invitert til markeringen av frigjøringen av Finnmark, 25. oktober 2019. Det var sovjetiske soldater i Den røde arme, som frigjorde Finnmark fra Nazi Tyskland i 1944. Den norske regjering og forsvarsledelsen satt trygt i England og forsvarets innsats i frigjøringsarbeidet, kan i beste fall kalles fraværende.

I denne ensidigheten er det oppmuntrende og gledelig å lese om alle de gode kontakter og ulike arenaer for dialog som mange institusjoner, organisasjoner og personer i Sør-Varanger og Finnmark har skapt. Dette skjer gjennom politikk, gjennom kulturutveksling, gjennom samarbeid i næringsliv og ikke minst gjennom vennskapet som ble skapt både før, under og etter siste verdenskrig. Jeg tenker at denne nære kontakten mellom folk i Finnmark og folk i den store russiske regionen som grenser til Norge, er konfliktdempende og ikke konfliktorientert.

Vi vet at kriger og grensekonflikter oppstår på bakgrunn av kulturforskjeller, ulik identitet og mangelfull dialog. Norge og Russland har aldri vært i krig. Etter at Den røde arme hadde frigjort Finnmark, spør ledelsen for Den røde arme om de skal fortsette fremrykkingen videre sørover. Stalin svarte: «Nei – dere skal hjem». Dette ifølge en av våre beste kjennere på sovjetisk historie, Hans Willem Steinfeld.

Jeg tenker som så: Finnmark har etablert en enestående dialog og et vennskap med våre russiske naboer som fortjener oppmerksomhet og raushet fra myndighetene på alle mulige måter. Hvis et fylke skal få anerkjennelse, og hvor myndighetene markerer sin suverenitet ved å være til stede, så er det Finnmark. Det Finnmark – med sine 75 000 innbyggere – har fått til gjennom sitt fredsarbeid, er forbilledlig.

For at «prosjektet» Finnmark skal videreutvikles trengs sterke og slagkraftige institusjoner. En slik institusjon er fylkeskommunen i Vadsø. Men også statlige institusjoner, skoler, barnehager, helsetilbud osv. Dette er viktige institusjoner for at næringslivet skal bli og drive næringsutvikling og at Norge markerer sin suverenitet over fylket.

Jeg er redd for at en sammenslått region mellom Troms og Finnmark med hovedsete i Tromsø, vil sakte føre til en avvikling av fylkeskommunale – og statlige institusjoner i Finnmark og deretter kommunene. Arbeidsplassene vil havne i Tromsø.

Jeg skulle ønske at myndighetene var modig nok til å fremheve og vise handlekraft til det arbeid som Finnmark i dag utøver sammen med Russland. Dette er fredsarbeid som fortjener oppmerksomhet. Første trinn i dette arbeidet er å styrke Finnmark som en suveren region.

Drammen 1. september 2018

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags