Kan vi stole på at fylkesordføreren ikke boikotter stortingsvedtak hun er uenig i?

Kan vi stole på at fylkesordføreren ikke boikotter stortingsvedtak hun er uenig i, spør Børre St. Børresen.

Kan vi stole på at fylkesordføreren ikke boikotter stortingsvedtak hun er uenig i, spør Børre St. Børresen. Foto:

Av
DEL

LeserbrevFylkesordføreren i Finnmark fylkeskommune skriver følgende i iFinnmark 21.8.18 og bekrefter det i nytt innlegg i samme avis dagen etter:

“Boikotter Finnmark fylkesting stortingsvedtak? Nei. Vedtaket har ikke latt seg gjennomføre. Vi har forsøkt. Tro meg. “

Hvis vi skal tro på henne må hun straks forklare følgende: Hvorfor nektet fylkestinget da å møte i fellesnemnda som Mæland vedtok i forskriften i april?

Inndelingsloven (vedtatt av også SP og Ap i 2001) tilsier at en fellesnemnd bør avspeile folketallet i de kommuner eller fylkeskommuner som skal slås sammen. Troms har 162 000 innbyggere, Finnmark 76 000. Med 27 medlemmer i fellesnemnda ville Troms fått 18, Finnmark 9.

Fellesnemndsjokket

Mæland valgte til manges overraskelse at nemnda skulle bestå av 36 medlemmer, 19 fra Troms og 17 fra Finnmark. Dermed kom hun Finnmark sterkt i møte. Fylkesordføreren og fylkespolitikerne hevdet forståelig nok at en fellesnemnd som avspeiler folketallet vil oppleves urettferdig.

Dette var åpenbart for alle en helt ny og langt bedre posisjon for Finnmark, noe som skapte frustrasjon i den politiske ledelsen i Troms. Der hadde nemlig representanter for MDG, SV og Rødt i Troms sagt at de ville bidra til en jevnere fordeling av administrative ressurser mellom Vadsø og Tromsø. De var ikke interessert i å “rane” Finnmark. Hvis nemnda opptrådte rent geografisk under avstemningene, ville Finnmark i så fall hatt 20 stemmer, Troms 16.

Men verken fylkesordfører eller flertallet i Finnmark fylkesting forsøkte å gjennomføre stortingsvedtaket. De valgte å boikotte både stortingsvedtak og fellesnemnd!

Og ikke nok med det: Fylkesordføreren nektet et betydelig mindretall i Finnmark fylkesting å velge sine medlemmer til fellesnemnda uten å vise til hjemmel for det!

Vi vil så gjerne tro henne i at hun og flertallet har forsøkt. Men vi vet at de ikke forsøkte. Tvertimot har de hindret et slikt forsøk på deltakelse.

Så motstandere av regionreformen finnes det fortsatt. Oslo har fått uventet støtte fra Sp og fra Finnmark – av alle!

Enden på visa kan bli at regionreformen gjennomføres fullt ut i de øvrige regionene, mens Troms og Finnmark mister muligheten til å politisk styring på andre viktige samfunnsområder enn videregående skole, tannhelse og noe samferdsel. Det vil være et tilbakeslag for demokratisk utvikling i nord. Men målet helliger middelet?

Skremselspropaganda knuser kunnskap

Det ansvaret har Finnmark fylkesting med fylkesordføreren i spissen. Fylkespolitikere og aksjonsgruppa gjentok skremslenes følgende 6 punkter i aviser og sosiale medier slik at de etterhvert ble “sannheter”:

1. Navnet “Finnmark” ville forsvinne

2. Finnmarkingene ville miste sin identitet

3. All makt ville havne i Tromsø

4. Finnmark ville miste stortingsrepresentasjon

5. Vadsø ville miste de fylkeskommunale arbeidsplassene til Tromsø

6. Tromsø skulle styre over naturressursene i Finnmark

De samme fylkespolitikerne feiget ut når de ble utfordret på å begrunne påstandene. Deretter inviterte de alle frustrerte finnmarkinger som var skremt opp av dette til å gi uttrykk for sin frykt i en velregissert “folkeavstemning” etter forslag fra – stortingsrepresentant Lundteigen i SP!!

For å være sikker på at flest mulig deltok, sendte fylkesadministrasjonen i Vadsø også flere purre-SMS til oss som ikke hadde stemt. Altså: Full kontroll på regien mot et forventet resultat.

Resultatet ble nesten som forventet: 50, 8 % av de manntallsførte velgerne svarte nei.  Finnmark er delt i to. Det er dårlig politisk håndverk i Finnmark som har splittet befolkningen og laget unødig splid i nord.

Det finnes en løsning på den gordiske knute:

Dyktige politikere leter alltid etter gode og bærekraftige løsninger og de finner dem.

Her er et forslag – helt gratis:

Tromspolitikere med solide politiske baller går en runde med seg sjøl, demonstrerer en politisk raushet som skaper tillit og tilbyr en fellesnemnd med like mange fra hver av partene! Troms må da gjerne få lederen i nemnda siden de har demonstrert større vilje til fremdrift og til å ta større ansvar for de nye oppgavene som alle regioner skal få. Finnmark møter selvsagt fulltallig og prosessen er på skinner igjen.

Sinnet roer seg, smilene avløser bitre ansikt og det nye fylkestinget møtes neste høst som en konstruktiv politisk forsamling. Den er halvt om halvt fordelt med politikere fra Troms og Finnmark som vet at sammen står vi sterkere og som er innvalgt på fylkestingsprogram som peker framover for hele regionen.

Regner med at fylkesordfører Vassvik er enig i forslaget siden hun vil vi skal TRO hun har forsøkt å få dette til. Dette handler nemlig om TROverdighet. Og den henger dessverre i en meget tynn tråd nå.

Jeg håper inderlig ikke at det er mitt fylke Finnmark som skal ødelegge den historisk viktige regionreformen for resten av Norge. For første gang siden 1905 skal det overføres betydelig makt fra statens byråkrater til folkevalgte organ. Aldri har vi vært så nære å få til det som sentrumsregjeringen tok initiativ til i 1998 og som både Ap og SV støttet dengang.

Og jeg håper også at Troms ikke skal bli skadelidende fordi et flertall av politikere i Finnmark hittil har vært mest opptatt av navlen sin enn av å utvikle kompetanse, næringsliv og gode offentlige tjenester i Norges viktigste region: Troms og Finnmark.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags