Departementet bløffer om utredning av sammenslåingen

Min påstand vil være at sammenslåingen ikke er utredet i det hele tatt, skriver Geir Johan Nilsen 8innfelt). Bygget på bildet er bygningen som huser Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Illustrasjon.

Min påstand vil være at sammenslåingen ikke er utredet i det hele tatt, skriver Geir Johan Nilsen 8innfelt). Bygget på bildet er bygningen som huser Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Illustrasjon. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDepartementet har i sitt svar representanten Sandra Borch (SP) på hennes spørsmål om lovligheten av stortingets vedtak av 8. juni 2017, konkludert med at departementet ‘mener’ at regjeringens saksutredning om sammenslåing av Troms og Finnmark oppfyller kravene i loven.

Etter at departementet avga sitt svar til representanten Borch, har professor Eivind Smith fastholdt at lovene er brutt. Jeg er enig med Smith i dette, og skal her ikke gå inn i denne delen av de rettslige spørsmålene.

Det som imidlertid også er interessant er å se nærmere på den ‘utredning’ som hevdes å være gjort. Min påstand vil være at sammenslåingen ikke er utredet i det hele tatt, hvis man med utredning mener å fremskaffe et forsvarlig grunnlag for en beslutning. Jeg oppfatter departementets påstand om at saken er utredet som direkte uredelig, tilnærmet juks og fanteri. Det har i alle fall ingen støtte i det faktum som presenteres av departementet selv og det som ellers er kjent.

La oss gjennomgå de fakta som er kjent gjennom departementets svar til Sandra Borch og de foreliggende dokumenter.

Den proposisjon som lå til grunn for stortingsbehandlingen den 8. juni 2017 ble fremlagt den 5. april 2017. Her fremsatte regjeringen forslag om alle de øvrige sammenslåinger som nå gjennomføres, bortsett fra sammenslåingen av Troms og Finnmark. Om Nord-Norge (Nordland, Troms og Finnmark) het det at:

‘Kommunal- og moderniseringsdepartementet legg opp til å fremme ein proposisjon om saka seinast våren 2018. […] Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil i dialog med fylkeskommunane vurdere korleis arbeidet med framlegg om samanslåinger til eitt eller to fylke i Nord-Noreg skal organiserast.’

Og videre at:

‘I oppfølginga av proposisjonen vil departementet konsultere Sametinget om eventuelle sider ved ny fylkesinndeling i Nord-Norge som kan få direkte innverknad på samiske interesser.’

En sentral problemstilling hva angår Nord-Norge og som også nødvendiggjorde videre utredninger, var ifølge regjeringen ‘kva for særlege omsyn ein må ta til dei store avstandene i landsdelen, det vil seie konsekvensar for å utøve fylkeskommunane sin samfunnsutviklarrolle og dialogen med kommunar, næringsliv og andre.’

Hva har så skjedd siden dette?

Departementet viser til at det etter at denne proposisjon ble fremlagt den 5. april 2017, har vært avholdt ett møte med fylkene i nord (Nordland, Troms og Finnmark). Formålet med møtet skal ha vært å innhente fylkeskommunenes synspunkter og diskutere det videre arbeid med reformen.

Deretter viser departementet til at det den den 2. mai 2017 ble avholdt åpen høring i stortinget ‘om saken’. Dette er imidlertid ren desinformasjon fra departementets side. Høringen dreide seg ikke om sammenslåingen av Finnmark og Troms. Den dreide seg om regionreformen som sådan, slik denne var presentert i proposisjonen om regionreformen, og der forelå det som nevnt intet forslag om sammenslåing av Finnmark og Troms!

Av programmet for høringen ser man ellers at daværende fylkesvaraordfører Ragnhild Vassvik og fylkesrådmann Øystein Ruud representerte Finnmark fylke. Disse to hadde til sammen fem minutter til rådighet for å presentere sine synspunkter på situasjonen i Nord-Norge, nemlig tiden fra klokken 09:15 til klokken 09:20.

Skal man tro presseoppslagene ble avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF om å slå sammen Finnmark og Troms, inngått samme dag som høringen i stortinget, nemlig om den 2. mai. Etter dette var det klart at stortinget ville beslutte denne sammenslåingen, siden disse partiene hadde nødvendig flertall. Det fremgår også av presseoppslagene at sammenslåingen mellom Finnmark og Troms ville bli behandlet den 8. juni 2017.

Hvilken tidsvindu og hvilket rom hadde departementet nå til å gjennomføre en ordentlig utredning, som eventuelt kunne ha resultert i en annen konklusjon enn det disse fire partiene hadde blitt enige om? Svaret på dette spørsmålet er vel gitt; man hadde hverken tid eller rom til å utrede noe som helst på en forsvarlig måte. Konklusjonen var allerede klar!

Hvordan ville vi ha reagert dersom et forvaltningsorgan offentliggjorde sitt vedtak før saken var forberedt og utredet, eller dersom en domstol avsa dom uten å ha hørt eller sett bevisene? Dette er ikke bare retoriske spørsmål. Spørsmålene er høyst relevante i denne saken.

Produktet av departementets ‘utredningsarbeid’ finner man i kommuneproposisjonen av 11. mai 2017, som for øvrig ellers ikke omhandler regionreformen. Her finner man lettvintheter som at det er et ‘interessefellesskap’ mellom fylkene, og at sammenslåingen både ‘kan styrke kraften og mobiliseringen i utviklingsarbeidet’ og ‘kan forsterke samspillet og dynamikken mellom byene, mindre steder og distriktene’. Vi leser videre at det vil bli ‘lettere å se felles utfordringer og fortrinn’, og man vil få ‘en mer helhetlig plan- og samfunnsutvikling’.

Slike fraser kan man nok forvente å finne i en skolestil på ungdomstrinnet, men det kan umulig holde mål som et forsvarlig grunnlag for å fatte en så viktig og omstridt beslutning som det sammenslåingen av Finnmark og Troms faktisk er!

Det er også verdt å huske på at departementet bare én måned tidligere hadde understreket de store avstandene i nord som et forhold som det særlig måtte tas hensyn til. Hva gjorde man så i kommuneproposisjonen? Jo, man kopierte et avsnitt fra forslaget om sammenslåing av Hordaland og Sogn og Fjordane (riktignok oversatt fra nynorsk til bokmål)! Nå fremsto det plutselig som om de store avstandene var et argument for sammenslåing! Det står i proposisjonen at:

‘Reiseavstandene i det nye fylket vil bli relativt store, men reformen vil i seg selv ikke virke inn på stedbundne tjenester som krever nærhet til innbyggerne. Tvert imot vil større fagmiljøer, større innkjøpsorganisasjoner og gevinster i form av reduserte utgifter til administrasjon og støttetjenester kunne gi et styrket og desentralisert utdanningstilbud, lokalt kulturliv og fly-, båt- og bussruter til stedene der innbyggerne bor.’

Om avstandene i Hordaland/Sogn og Fjordane het det i den forutgående proposisjonen om regionreformen at:

'Reiseavstandane i fylket vil bli relativt store, men reforma vil i seg sjølv ikkje verke inn på stadbundne tenester som krev nærleik til innbyggjarane. Tvert imot vil større fagmiljø, større innkjøpsorganisasjonar og vinstar i form av reduserte utgifter til administrasjon og støttetenester kunne gje eit styrkt og desentralisert skuletilbod, lokalt kulturliv og båt- og bussruter til stadene der innbyggjarane bur.'

Vil virkelig departementet ha oss til å tro at denne kopieringen bygger på en ordentlig utredning av forholdene i nord? Her er intet om hvilke avstander det faktisk dreier seg om; f.eks. at kjøreturen fra Harstad til Vadsø, via Sverige og Finland, tar ca. 12-13 timer i godvær, og tilsvarer turen fra Bergen til Stockholm!

Det er etter dette vanskelig å oppfatte påstanden om at sammenslåingen av Finnmark og Troms er utredet som noe annet enn en ren bløff! Også sametinget har kritisert departementet for manglende konsultasjoner. Realiteten er selvsagt at departementet hverken har hatt tid til konsultasjoner eller til noe annet. Etter avtalen mellom de fire partiene den 2. mai og frem til den 11. mai 2017, har saken bare dreiet seg om å lage noe som tilsynelatende ser ut som en utredning. For fylkespolitikerne i Finnmark, som aldri fikk behandlet saken, må dette ha fremstått som et rent kupp!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags