Samarbeidsavtaler med Sametinget forsterket med plikt for fylker og kommuner til å konsultere Sametinget betyr slutten på reelt kommunalt selvstyre

Av
DEL

LeserbrevKonsekvensene av regjeringens lovproposisjon om konsultasjonsplikt for kommuner og fylker med Sametinget, vil raskt merkes i hele samfunnet i de fylker og kommuner som har inngått samarbeidsavtale med Sametinget.

I praksis har Sametinget rollen som vakthund over politikkutviklingen og administrasjonen i fylkene og kommunene. Riktignok beskrives temaet i avtalene om oppfølging og evaluering forskjellig, men i realiteten tilnærmet lik når det gjelder oppfølging av bl.a. administrasjonen der det forutsettes at de ulike fagfelt har løpende samarbeide om oppfølging av avtalen og avvikler møter ved behov. Hva mener rådmennene om dette og om pengebruken?

Lovproposisjonen gir mer makt til Sametinget og også til samiske organisasjoner som kan stille krav uten å stilles til ansvar. Sametinget skal ikke bare revidere det politiske regnskapet til fylker og kommuner, men det skal også være med på å bestemme innholdet i det som fortløpende regnskapsføres.

Det fremgår nemlig av lovproposisjonen hvilke sakstemaer Sametinget og samiske organisasjoner kan kreve konsultasjoner om, også med saksbehandlere «innen de ulike fagfelt»: «musikk, teater, litteratur, kunst, media, språk, religion, kulturarv, immaterielle rettigheter og tradisjonell kunnskap, stedsnavn, helse- og sosialtjenester, barnehager, utdanning, forskning, eiendoms- og bruksrettigheter, arealinngrep- og arealdisponeringssaker, næringsutvikling, reindrift, fiske, landbruk, mineralvirksomhet, vindkraft, vannkraft, bærekraftig utvikling, kulturminnevern, biomangfold og naturvern». Med andre ord; alt mellom himmel og jord. Folket, politikerne og næringslivet vil knapt kunne løfte en finger uten først å spørre Sametinget.

Prosessen med nedbyggingen av folkestyret og demokratiet, startet i 2005. Da signerte kommunal- og regionalminister Erna Solberg og sametingspresident Sven-Roald Nystø (NSR) avtalen om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. I Sametingets planverk heter det: «Forhandlingsplikten må bygges opp til å gjelde alle saker som Sametinget selv finner nødvendig». Dette kan det heretter bli mer av.

3. desember 2007 ble utredningen fra samerettsutvalget NOU 2007:13 «Den nye sameretten» med forslag om konsultasjonsplikt også for kommuner og fylker samt forslag om land- og vannrettigheter sør for Finnmark, avgitt til Justis- og politidepartementet. Karl Erik Schjøtt Pedersen ved Statsministerens kontor, la utredningen nederst i skuffen.

I Sundvolden-erklæringen til H og FrP-regjeringen 16. oktober 2013, skriver Regjeringen at den vil: “Bevare Sametinget og konsultasjonsordningen mellom Sametinget, Stortinget og regjeringen. Etablere et samarbeid på tvers av grensene når det gjelder samiske språk».

(I samarbeidsavtalen mellom H, FrP, KrF og V er samepolitikk ikke nevnt!).

NSR-ledelsen likte skjebnen til «Den nye sameretten» og Sundvolden-erklæringen svært dårlig. Regjeringserklæringen gjenspeilet ikke intensjonen med konsultasjonsavtalen fra 2005. Sametingspresident Aili Keskitalo krevde og fikk konsultasjoner (les forhandlinger, formålet er å oppnå enighet) med Regjeringen. Etter 2013 har det gått avstamningspolitikernes vei:

Bevaring av konsultasjonsordningen er blitt til forslag om lovfesting av konsultasjonsplikt for kommuner og fylker. Etablering av et språksamarbeid over grensene endte ut med enighet om en «Nordisk samekonvensjon» med selvstyre og vetorett til sametingene.

Statsråd Jan Tore Sanner børstet støvet av NOU 2007:13 og trakk Norske Reindriftsamers Landsforbund med i forhandlingene om oppfølging av anbefalingene i «Den nye sameretten». Regjeringserklæringen forteller ingen ting om at fiskeripolitikken og fiskeriforvaltningen i Nord-Norge skal etnifiseres. Regjeringen gjorde det likevel ved opprettelse av Fjordfisknemda. Heller bebudet ikke Regjeringen at Sametinget skal involveres i arbeidet med regionreformen. Sanner gjorde det på en måte som skaffer NSR det handlingsrommet partiet trenger for videre maktbygging og tildelte Sametinget like godt rollen som «regional samfunnsutvikler»!

Konsultasjonsavtalen av 2005 har gitt NSR/NRL et nakketak på Solberg I-regjeringen. Stemmer Stortinget for Solberg II-regjeringens forslag om konsultasjonsplikt, får NSR/ NRL et faktisk, og sannsynlig irreversibelt etnopolitisk nakketak på alle norske regjeringer fremover samt på regioner og kommuner fra Hedmark til og med Finnmark.

Med konsultasjonsplikt og samarbeidsavtale som våpen, kan samelandsideologene angripe folkestyret og demokratiet gjennom politiske knipetangsmanøvre og slik sette det kommunale og regionale selvstyret ut av spill.

Det er ikke bare nedslående, men også en skam at befolkningen og folkevalgte organer i deler av landet tvinges til å ofre ellers normale spilleregler i offentlig politikk og forvaltning, på avstamningspolitikkens og etnoideologiens alter. Representanter for partier med lang og stolt demokratisk tradisjon tukler med de viktigste prinsippene i demokratiet. Med dét forandrer de ikke bare seg selv, men hele det politiske landskapet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags