Politiet i Finnmark er på vei i en retning som bør bekymre flere enn bare pressefolk. Politiet er gitt en enorm makt i samfunnet, og er den etaten som har fått tvangsmakten over befolkningen. Da bør det også være så åpent som mulig – og det minste som bør forventes er at det kan rettes spørsmål til den som har ansvaret.

LES OGSÅ: Politimesteren kjenner seg ikke igjen i kritikken

Det er en svært skremmende overgang til et stadig mer lukket og utilgjengelig regime vi nå ser. Et regime som vil ta fra journalistene deres viktigste verktøy for å belyse saker, nemlig intervjuet. Et regime som vil begrense medienes og dermed også befolkningens innsyn i saker som angår politiet, og som i større og større vil kontrollere og tilpasse informasjon som gis til mediene, med den konsekvens at befolkningen ikke får direkte informasjon. Og da kan det legges mye røyk på veien.

Der mediene tidligere kunne kontakte lensmann, etterforskningsleder eller påtaleansvarlig, bygger politimester Ellen Katrine Hætta nå opp en mur mot mediene. Det kan virke som at de vil hindre at mediene får informasjon direkte fra den som sitter på informasjonen. Da spør man seg selvsagt hvorfor. Hva er årsaken til dette plutselige forsøket på å kontrollere informasjonen sentralt?

I tilfeller hvor for eksempel politiet har rykket ut – så sitter det jo en lokal lensmann som ser at vaktsamarbeid over kommunegrensene gjør at kabalen rett og slett ikke går opp. Er det slike uttalelser Hætta vil forskåne seg selv fra i mediene? Er man redd det kommer ut informasjon man ikke vil ha ut? Passer ikke virkeligheten med bildet man søker å male?

For at media skal kunne gjøre jobben er vi avhengig av å få snakke med polititjenestefolk som sitter på informasjon. Hætta har ansatt intet mindre enn to pressekontakter. Jeg vil understreke at vi ikke på noen måte har noe negativt å si om disse. De gjør åpenbart jobben sin og er hyggelige og hjelpsomme når media tar kontakt, men når det er snakk om manglende ressurser i politiet i Finnmark, noe Hætta senest tok opp tidligere denne uken – hvorfor trenger hun da to pressekontakter som skjold mot de få journalistene i Finnmark? Tror politimesteren at det er New York-politiet hun er sjef for?

I det siste har vi fått opplyst fra etterforskningsledere og lensmenn at de har fått beskjed om og ikke uttale seg til media. Da er vi på vei mot tilstander i land vi ikke ønsker å sammenligne oss med. Det er et steg i helt feil retning. Sammen med redaktøren i Finnmarken har jeg sendt en henvendelse til Hætta hvor vi tar opp bekymring for praksisen – men foreløpig har vi ikke en gang fått svar på det vi tar opp.

Hætta kommer sikkert til å si at dette må de gjøre for at etterforskningsledere og lensmenn skal få gjøre jobben de er satt til. Det enkle svaret på det er at de har klart å ta unna de få mediehenvendelsene som kommer fra de få mediene i Finnmark i årevis, uten at det har skapt større problemer. Og det har vel ikke akkurat blitt flere journalister de senere år! Lensmannen i Nordkapp er for eksempel den rette og snakke med for forhold som angår Nordkapp. Og er et straffbart forhold under etterforskning i Hammerfest, er etterforskningslederen der åpenbart riktig instans for oss å rette våre spørsmål til. Vi ønsker å stille henne spørsmål – vi vil ikke ha en mail med generelle vendinger formidlet på e-post fra en pressekontakt.

Forklaringen er nok da heller da nærmere at man skal ha full kontroll over informasjonen – og man forsøker derfor å nekte journalistene å slippe til med spørsmål. Og da gjør det saken enda mer skremmende.

Vi er ikke større i Finnmark enn at det må gå an å plukke opp telefonen å ringe politimesteren eller etterforskningslederen på lik linje med at man ringer banksjefen eller redaktøren. Vi er vel ikke viktigere enn det noen av oss – heller ikke i politiet i Finnmark. Det burde være et mål å videreføre denne åpne og greie linjen.

En epost fra en pressekontakt med tre linjer med en «uttalelse» fra en person vi ikke engang har fått snakke med, uten mulighet til å stille oppfølgingsspørsmål, er ikke tilstrekkelig. Det finner vi oss faktisk ikke i. Det er ikke godt nok overfor Finnmarks befolkning.

La oss derfor komme med denne lovnaden til politimester Ellen Katrine Hætta: vi kommer til å fortsette å ringe både dine lensmenn og etterforskningsledere. Og vi forventer å få svar i viktige saker hvor politiet er involvert.

Om dere velger å ikke rykke ut til en fyllekjøring eller et innbrudd så bør lensmannen få forklare ærlig hvorfor dere ikke kom. Han som vet svaret, og kan fortelle det som det er - og ikke en pressekontakt på hovedkontoret i Kirkenes.

Så ærlig skylder dere befolkningen å være.