«Politikerne er verken smartere eller dummere enn resten av oss. De har ikke høyere moral, eller bedre dømmekraft»

OVER: Sirkus Sandberg er over for denne gang, skriver forfatteren.

OVER: Sirkus Sandberg er over for denne gang, skriver forfatteren. Foto:

Av
DEL

SpaltistDa var Sirkus Sandberg, i regjering vel og merke, over for denne gangen, men foreløpig vakler Sirkus Solberg videre. Sandbergs kjæreste har bebudet pressekonferanse tirsdag, hvor pressen kan «skyte litt mer på dem», og Sandberg selv har også truet med å ta bladet fra munnen da. Når han ikke er i regjering lenger, og ikke er FRP’s nestleder. Selv venter jeg i skrekkblandet fryd på dette, da jeg led under den villfarelse at Sandberg ikke hadde noe blad i munnen fra før.

Men det var ikke egentlig sirkusforestillinger jeg ville skrive om i dag, ikke direkte. Når Juvenalis snakket om å gi folket brød og sirkus, så tenkte han neppe at politikerne selv skulle stå for sistnevnte. Men slik det har blitt: Er det til å unngå?

Å være toppolitiker var nok ikke en takknemlig oppgave for 100 år siden heller, men da var de nå der de var. I dag er de alle steder, og veldig mye av det de sier og gjør når oss alle. Og vi mener så mye om det og dem. De får nesten ikke gjort noen ting som privatpersoner lenger, spesielt ikke om de stikker nesa fram i politikken.

Vi vil vel at de skal gjøre det? Være ærlige, menneskelige, mene noe som ikke er politiker-tåke-prat av typen «Jeg ville ikke ordlagt meg akkurat sånn»? Vi ønsker oss vel egentlig politikere som vet hva det er å ha et vanlig levd liv? Som ikke alltid tenker seg så godt om før de svarer på noe (og de må svare på hva som helst, når som helst), eller kommer med standard-tåke-svar?

Samtidig: De som ikke har bladet for munnen taper antagelig mer enn de tjener. Man husker ikke utsagn av typen «Jeg ville ikke ordlagt meg akkurat sånn», med mindre de blir gjentatt og gjentatt, men man husker «Jeg er ingen pusekatt» og «I have never had sex with that woman».

For de som ikke har lært, eller ikke vil lære, politiker-tåke-pratet, så er det også en større personlig kostnad i dag. Nettet gjør at vi «husker» alt (google er din venn), og pressen samler velvillig sammen «dumme» utsagn, slik at vi får samleside i ny og ne. Når ingen trenger huske rent fysisk, så blir det man sa og/eller gjorde stående for alltid.

Så er det kommentarfeltene, som toppolitikere med vettet i behold bør ligge langt unna, og egne sider dedikert til motstand og satire rund den/det eller de.

Forresten er det ikke kun toppolitikerne som må ha utviklet panserhud for å sove godt. Det må også lokalpolitikere. Mye av det politikere, på alle plan, kaller hets, ville jeg kalt kritikk, men samtidig forstår jeg at det samlede trykket kan gjøre at man ser hets på høylys dag. Og vi får skyttergraver, ufinheter og «jeg ville ikke ordlagt meg akkurat sånn».

For meg ville prisen for politikken vært for høy. Politikerne er verken smartere eller dummere enn resten av oss. De har ikke høyere moral eller bedre dømmekraft.

De er folk.

Vi har fortsatt en ganske snill og fornuftig presse i Norge, og jeg håper det fortsetter sånn. Samtidig øker trykket når pressen ikke er alene lenger, men vi alle kan kringkaste det vi vil når og hvor som helst.

Sandberg gravde sin egen grav, men der vi i 1990 hadde fått med oss brøkdeler av historien, eller det NRK ville fortelle oss, så får vi nå alt. For meg, eller deg som leser dette, så går verden videre rett etter at vi så noe på TV/leste en kommentar/skrev i kommentarfelt etc., for Sandberg vil det henge ved ham lenge. Kanskje alltid.

Og ingen vil noensinne glemme det som er et tastetrykk unna.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags