Vi må ta et oppgjør med hatkulturen på Facebook

DIGITAL MOBBING: Det skrives stygge kommentarer og trusler rettet mot enkeltpersoner eller institusjoner stadig vekk, skriver Anna Julie Wallenius.

DIGITAL MOBBING: Det skrives stygge kommentarer og trusler rettet mot enkeltpersoner eller institusjoner stadig vekk, skriver Anna Julie Wallenius.

Av

De voksne, som skal være forbilder, er verstingene.

DEL

FinnmarksdebattenDagens foreldre- og besteforeldregenerasjon har ikke vokst opp i en digital verden, de har ikke fått opplæring om nettvett. Det er tydelig at de er vant til en helt annen type kommunikasjon enn den som finnes i dag gjennom sosiale medier og internett. Det er også klart at enkeltes oppførsel på internett og bruk av medier som Facebook reflekterer totalt manglende kunnskap om det ekkokammeret vi kaller for internett. Skjønner de hvordan algoritmer og informasjonskapsler fungerer? Forstår de at Facebook skreddersyr hver brukers nyhetsoppdatering tilpasset deres meninger og synspunkter?

Ikke nok med at du i din egen nyhetsoppdatering stort sett vil møte på likesinnede, den nye måten å kommunisere på innebærer heller ikke noe fysisk møte. Du trenger ikke se den du kommuniserer med, eller om, i øynene. Du trenger ikke engang å vite hvem vedkommende er. I denne delen av utviklingen må noe ha gått fryktelig galt, det later nemlig til at denne avstanden som oppstår gjennom internett gjør at man kan stå for ytringer man aldri ville stått for i virkeligheten.

En klok mann sa for 2000 år siden; «Vi er født med to ører og en munn, slik at vi kan lytte dobbelt så mye som vi snakker.» – Epiktet. I dag, 2000 år senere er det like relevant.

Nettopp algoritmene og anonymiteten gjør at Facebook ikke er noe egnet debattforum, det er tross alt lagt opp til at du ikke skal bli eksponert for den andre siden av saken. Du skal få slippe å lytte, men du kan ytre deg fritt. Likevel er det for mange akkurat et debattforum det har blitt. Terskelen for å skrive et innlegg eller en kommentar på Facebook er lav, og det stilles ingen krav til saklighet eller kjennskap til situasjonen.

Diskusjoner foregår ofte på private facebookprofiler blant venner, men også i åpne Facebook-grupper. I beskrivelsen til facebook-gruppa for min hjembygd står det «For gamle, nåværende og nye Kjøllefjordinger». Medlemstallet er 2100, altså er det om lag 1000 mennesker som ikke bor Lebesby kommune som er med i gruppa. Tusen personer som deltar aktivt i diskusjoner, som synser og mener om saker de aldri har vært en del av. Selv om man kanskje er forsiktig med å nevne navn i slike diskusjoner, er det nå alltid sånn i et lite samfunn at «alle kjenner alle», og dermed vet «alle» hvem som diskuteres, noe også «alle» er vedkjent med. Vi ser voksne mennesker som tillater seg å skrive usaklige og direkte stygge kommentarer om medlemmer av gruppa og innbyggere i kommunen. Slik oppførsel finnes også i andre små facebookgrupper i Finnmark, og sikkert mange andre steder. Er det så lett for disse utenforstående å skrive hatefulle ytringer fordi de ikke trenger å møte sine mottakere på butikken dagen etter?

Utenforstående kommentator eller lokal facebook-debattant, voksnes bruk av Facebook må uansett anses som et samfunnsproblem. Uvitende om at alt som er lagt ut på internett for alltid vil være der, skrives det stygge kommentarer og trusler rettet mot enkeltpersoner eller institusjoner stadig vekk. «Synes han skal gå sæ en lang tur på ei kort brygge ☹”. Jeg undrer, hva får en voksen mann til å tenke at det er greit å publisere en sånn kommentar om et annet menneske? Kunne han sagt det samme ansikt til ansikt?

VG publiserte i 2010 en sak om digital mobbing. Der kom det fram at en av tre barn og unge mellom 10 og 15 år sier de selv eller noen de kjenner har vært offer for mobbing på nettet eller mobilen. Ifølge Statistisk sentralbyrå tilsvarer dette om lag 38.000 barn og unge. Men er det rart at så mange barn ikke vet hvordan man skal oppføre seg på nett, når de voksne så åpenlyst og tilgjengelig for barna driver med digital mobbing selv? Oppgjøret med mobbing i skolegården er tatt, nå står internett for tur. Men før vi som samfunn kan lære opp barna, må vi lære opp foreldrene og besteforeldrene. Det er tross alt de som skal være barnas forbilder.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags