Samiske eksperter diskriminerer egen befolkning?

Ekspertene som kan samisk kommer gjerne fra samiske kjerneområder i Norge, Sverige eller Finland, som kulturmessig står i sterk kontrast til kystsamiske samfunn som har opplevd sterk fornorskning i Finnmark, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjon.

Ekspertene som kan samisk kommer gjerne fra samiske kjerneområder i Norge, Sverige eller Finland, som kulturmessig står i sterk kontrast til kystsamiske samfunn som har opplevd sterk fornorskning i Finnmark, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjon. Foto:

Av
DEL

MeningerJeg roper ut tittelen med en kystsamisk røst! Det gjør jeg på bakgrunn av at samisk språk stadig blir dratt frem som et middel til diskriminering. Diskriminering av samer som ikke snakker samisk, der de blir eller blir foreslått utelukket fra arenaer av institusjonell art. Institusjonelle arenaer som skal fremme utvikling av samisk kulturliv. Er det diskriminering eller er det rett av meg å sette spørsmålstegn bak? Jeg har ikke svaret, men jeg tror jeg med trygghet kan kalle det en forskjellsbehandling. Hele innlegget har grunnlag i debattinnlegg i Avisa Nordlys, om utelukkelse av ikke samisktalende samer fra Samisk Forfatterforening (Falch, 2018; Hætta, 2018)

De samiske ekspertene

Med samiske eksperter vil jeg dele i to kategorier. Den ene er samer som er født og oppvokst som samer og har god kompetanse i flere av markørene av det som tradisjonelt ansees for å være grunnlaget for en samisk identitet. I hovedsak i denne sammenheng samisk språk. Som ennå kan ansees som den viktigste og mest fremtredende samiske markøren. Kofter, flagg, og feiringer er andre markører som alle som vil kan bruke eller delta i. I alle fall om du anser deg som same. Ekspertene kommer inn i institusjonene på grunn av sin samiskspråklige kompetanse og gjerne på bakgrunn av annen spesifikk høyere utdanning. Disse ekspertene er «autentisk samiske eller essensielle samer» (Bjørklund, 2016). Den andre kategorien eksperter er samer som har høy kompetanse både innen utdanning og noe innenfor samisk kulturforståelse men som ikke kan samisk språk. De har kanskje over tid gjennom tilegning av denne kompetansen definert seg selv som samer og skapt seg en identitet konstruert gjennom denne. Disse kan kalles «konstruerte samer» (Bjørklund, 2016). Ordlyden i dette kan vekke sterke følelser og kan tolkes som mer enn en antydning til at en konstruert same er mindre verdt. Det må sies at begge er sosialt konstruerte begreper og på den måten ikke kan måles verdi på. Jeg forutsetter at alle som inngår i kategoriene er like mye verdt. Likevel vil jeg heretter bruke de «selverklærte samene» i stedet for det potensielt betente begrepet «konstruerte».

«Modernitet skaper forskjell, utelukkelse og marginalisering. Moderne institusjoner skaper håp om frigjøring, men de skaper samtidig mekanismer som gjør det mulig og heller undertrykke enn å realisere selvet» (Giddens & Schultz Jørgensen, 1996, s. 15).

Hvorfor drar jeg inn de samiske ekspertene?

Jo de inngår i institusjoner med stor makt på grunn av sin samiske kompetanse. De kan legitimere sine krav gjennom språklige argumenter. Ekspertene som kan samisk kommer gjerne fra samiske kjerneområder i Norge, Sverige eller Finland, som kulturmessig står i sterk kontrast til kystsamiske samfunn som har opplevd sterk fornorskning i Finnmark. De samisktalende ekspertene i denne sammenheng kan på en måte ansees som et mindretall når en bruker en vid definisjon av det samiske folk. Det anslås at ca. 30% av samisk befolkning kan snakke et av de samiske språkene. I hovedsak fordelt på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk (Wikipedia, 2018). Det kan tyde på at de samisktalende essensielle samene nå oftere tyr til språkargumenter for å utelukke norsktalende selverklærte samer fra utviklingen av samisk kultur.

Språket bli argument for ekskludering i institusjoner?

Om en prøver å se samlet på institusjonene og de individene som inngår i dem, kan en tenke at de gjensidig påvirker hverandre. Uten individer ingen institusjon, men institusjonen skaper rammer for individenes frihet innenfor denne. Individene er de som bestemmer institusjonenes utforming. I samisk sammenheng bygger for eksempel Sametinget på en inkludering av samer som føler seg samiske og har etnisk tilhørighet. Det er den institusjonelle rammen for inkludering, skapt over tid tilknyttet forståelsen av at samisk identitet må defineres vidt etter fornorskingspolitikken. I politiske prosesser vil det likevel foregå utelukkelser og marginalisering innad. Samisk språk er i utgangspunktet ikke et argument for ekskludering, da det finnes gode tolketjenester. Det betyr at samisk språk marginaliseres dersom det i økende grad finnes samer som ikke anvender språket. Representasjon av partier som tilsynelatende er sterkt forbundet med norske verdier og tankesett har også satt i gang diskurs om utviklingen av Sametingets rolle. Disse partiene kan på ett vis knyttes til de selverklærte samene, uten at jeg har statistisk materiale på dette. En situasjon som kan oppfattes som denne tittelen antyder; «Sametinget en trojansk hest» (Bjørklund, 2016). Marginalisering av samisk språk kan i så måte skape en utrygghet i forhold til å bevare en samisk identitet. En identitet som er institusjonelt definert som noe annet enn det som majoritetsbefolkningen har. I denne identiteten er språket helt grunnleggende. Noe som også kommer til uttrykk i forhold til diskurs om sametingspresidenten må kunne samisk, her eksemplifisert med sitat fra en artikkel på NRK Finnmarks nettsider:

«Men er det egentlig så farlig om Helga Pedersen for eksempel ikke kan framføre nyttårstalen på samisk dersom hun blir valgt?

Ja, mener språkforsker og tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga. Og ikke bare det. Språket kan også være avgjørende for om Pedersen i det hele tatt blir valgt. I visse deler av den samiske befolkningen er dette avgjørende. De vil tenke seg om nøye før de stemmer på en som ikke kan snakke samisk» (Eriksen & Gullvik, 2016).

Ansvar for å unngå diskriminering

Hvem har så ansvaret for at det ikke skal skje en diskriminering? Det er i hovedsak ekspertene og de andre deltakerne i institusjonene. Dersom en ser institusjonene som rammer for et handlingsrom som deltakerne fritt kan påvirke individuelt, er det hvert enkelt individs holdninger som avgjør institusjonenes utforming og rammer. Om samisk språk skal være kriterium for inkludering eller ekskludering stiller jeg spørsmålet; Er samisk kulturutvikling er tjent med det? Tatt i betraktning av at det i denne sammenheng utelukker forfattere og politikere med en norsk samisk stemme, så har jeg mine tvil. Samisk samfunn er lite og det samiske språket det samme. Det er en reell trussel for samisktalende at det norske språk overtar på de fleste arenaer, det rettferdiggjør ikke at det skal utelukke norsktalende samer fra samiske institusjoner. En slik utvikling kan i verste konsekvens få følger for senere generasjoner av ikke samisktalende, som etter min mening med stor sannsynlighet vil komme. Enten som selverklærte ikke samisktalende, eller som essensielle samer som mister eget morsmål. På den måten marginaliseres den samiske kulturen på bekostning av bevaring av språket som de få er i besittelse av.

Språket må fremmes, oppsummerende betraktninger

Hva er det som driver frem en eksklusjon på bakgrunn av språk? Er det ønsket om makt over ressurser for egen vinning? Er det frykt for å bli marginalisert innad i en samisk befolkning som utvikler seg mot en ugjenkjennelig definisjon av hva det vil si å være samisk? Er det en frykt for at samisk språk skal forsvinne? Det er helt klart at samisk språk er i en truet situasjon på mange fronter, og at det finnes mange motiver for å bruke språk som et kriterium i mange sammenhenger for å fremme bruken av det. Men på noen områder passer det ikke. Bedre sikring av språket gjennom motiverende og gjennomtenkte tiltak fremfor ekskludering og stigmatisering. Kystområdene spesielt har opplevd en dobbel stigmatisering, først via fornorskningen, deretter gjennom å oppleve å bli ekskludert fra det samiske selskapet, for så å bli inkludert igjen slik som via Sametinget. Skal det nå gjennom disse ekskluderende tiltak bli satt en stopper for all samisk utvikling utenfor kjerneområdene? Hvorfor har det ikke vært mer fokus på samer fra kyst-Norge? Opplæring i samisk mm. Vi opererer med begrepet Sápmi som inkluderer tre-fire land med ganske forskjellige tilnærminger til problemstillinger og utvikling av de samiske samfunnene. Går det nå over til at fokuset flyttes/sentraliseres enda mer innover til kjerneområdene i Sápmi, mot de få i alle de tre land som enda har alle «ferdigheter» intakt i samisk kultur? Jeg har erfaring fra det å bruke tid energi og ressurser på å lære samisk språk og kultur. Jeg har kanskje ikke vært flink nok, fordi jeg bare kan språket sånn delvis. Jeg kan høvelig/relativt mye om kultur derimot. Følelsen av å begynne på nytt, bruke masse tid, penger og krefter på å lære seg noe en egentlig skulle kunnet i utgangspunktet, er en ambivalent prosess på et personlig plan. Jeg skal bruke mine evner i egen jobb og hverdag for å tjene penger og oppleve tilfredsstillelse i utvikling av egen karriere som de fleste andre. I tillegg skal jeg heve min kompetanse for å fungere i en samisk setting som jeg gjerne vil være en del av. Det det føles litt som et nederlag når det ikke strekker til og jeg ikke blir funksjonelt samiskspråklig. Er det fordi jeg ikke er god nok? Er det fordi det ikke er lønnsomt for meg? Er det fordi jeg er fornøyd med det jeg har av selvforståelse / identitet? Jeg tror det er en kombinasjon av dette og sikkert andre ting. Det har kostet men har også gitt utrolig mye, men jeg sitter med en liten skyldfølelse. Det er et faktum for meg at jeg kommer til å bruke resten av mitt liv til å være i denne fasen av å lære, og aldri bli helt utlært. Fordi, jeg prioriterer å være konkurransedyktig som arbeidstaker innen andre fag enn samisk. Det er det midlene mine strekker til. Jeg er fra kysten i Finnmark, og har opplevd å bli ekskludert fra samisk undervisning i videregående skole på grunn av at jeg ikke hadde krav på det. Den gangen var det fylkeskommunen som formidlet dette til meg. Jeg kunne kanskje vurdert søksmål fordi jeg ikke fikk det tilbudet? Kanskje et søksmål som baserte seg på en diskriminering av meg som ikke samisktalende i forhold til de som snakket samisk? Hvorfor er det ikke flere søksmål som omhandler forskjellsbehandling eller diskriminering fra kystsamisk hold? For mye handler om å prøve retten til å bli likebehandlet. Områder med mange ikke samisktalende samer slik som i mange samfunn på kysten av Finnmark, fortjener et større løft fra sentralt hold via Stat, Sameting og samer i Norge, slik at samisk språk blir mer tilgjengelig i opplæring. Da mener jeg ikke bare som tilbud i utdanning, men også gjennom økonomiske virkemidler! En inkludering av samer fra fornorskede områder i et samisk fellesskap som stikker dypere enn til en plass på Sametinget. Til fordel for hele den samiske befolkningen og samisk språk!

Referanseliste:

Bjørklund, I. (2016). «Er ikke blodet mitt bra nok?» - Om etniske konstruksjoner og identitetsforvaltning i Sápmi. Nytt Norsk Tidsskrift, (01-02), 8-20.

Eriksen, I. & Gullvik, I. K. (2016). Hun kan bli den første sametingspresidenten som ikke snakker samisk. Hentet fra https://www.nrk.no/finnmark/hun-kan-bli-den-forste-sametingspresidenten-som-ikke-snakker-samisk-1.13143031

Falch, A. S. (2018). Jeg følte meg såret og sint - fortvilet over å bli ekskludert som annenrangs same. Hentet fra http://nordnorskdebatt.no/article/folte-meg-saret-sint-fortvilet

Giddens, A. & Schultz Jørgensen, S. (1996). Modernitet og selvidentitet : selvet og samfundet under sen-moderniteten (Modernity and self-identity self and society in the late modern age). København: Hans Reitzels Forlag.

Hætta, S. (2018).  Hentet fra http://nordnorskdebatt.no/article/ekskluderende-vedtak-i-samisk

Wikipedia. (2018). Samiske språk. Hentet fra https://no.wikipedia.org/wiki/Samiske_språk

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags