Kort om kvensk og finsk som andrespråk i fagfornyelsen

Av
DEL

MeningerI utgangspunktet er særlig vilkårene for opplæring i kvensk svake i videregående opplæring. Språket er sjelden å finne i de unges dagligtale, og det er få elever, lærere og læremidler i kvenskopplæringen. Opplæringen i finsk har på sin side selvsagt rik tilgang på språklige ressurser fra Finland.

Forslaget til ny læreplan for kvensk og finsk som andrespråk i videregående opplæring er primært orientert mot retoriske ferdigheter og bevissthet, metaspråk og språksosiologi på Nordkalotten. Samtidig legges det vekt på «bred forståelse av kulturelt mangfold i nordområdene» og at opplæring i kvensk eller finsk «bidrar til samarbeid og åpner for dialog».

Paradoksalt nok uttrykker læreplanen i dette faget dermed sterke kulturoverskridende idealer, selv om faget i seg selv har en svak kulturell tradisjon og status å støtte seg til i norsk skole.

Dette kunne indikere at denne læreplanen er utarbeidet for et språkfag med sterk kulturhistorisk orientering, og at det historisk-kulturelle identitetsaspektet ved faget står sterkere enn det språklige.

Språkfaget samisk, kulturfaget kvensk?

Sammenlignet med læreplanene i samisk som andrespråk fremstår læreplanen i kvensk og finsk mindre som en språkopplæringsplan og mer som en kulturorientert plan i videregående opplæring.

Dette skyldes at kompetansemålene i samisk-planene relativt sett har en mer begrenset orientering mot tradisjon, kultur og samfunnsliv, og at læreplanen i kvensk og finsk har svært få kompetansemål (fire for hvert av Vg-nivåene, totalt tolv kompetansemål). I den eksisterende læreplanen er det hele 58 kompetansemål for opplæring på de videregående nivåene.

I forslaget til fornyelse av den samiske andrespråkplanen Samisk 2 er tre av 23 kompetansemål orientert mot tradisjon, kultur og samfunnsliv. De øvrige 20 er kompetansemål som nyanserer hvilke områder språkopplæringen skal rettes mot.

De tilsvarende språkopplæring-målene i læreplanen for kvensk og finsk er langt mer generelle, som at eleven skal kunne «mestre og bruke sentrale språklige strukturer tilpasset kommunikasjonssituasjonen». Inn i denne formuleringen kan man legge så mangt.

Har læreplangruppen gått for langt i å fjerne kompetansemål?

Antall kompetansemål i den eksisterende læreplanen kunne sikkert reduseres uten at det senket opplæringskvaliteten. Den manglende nyanseringen av språkopplæringen kan likevel være bekymringsfull.

Jeg spør meg derfor om læreplangruppen kan ha gått for langt i å fjerne faglige anvisninger til opplæringsområder i kvensk og finsk språk gjennom sin formidable reduksjon i antallet kompetansemål.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags