Stillhet og død

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

SpaltistJeg begynner å bli gammel. For tiden føles det som at jeg er mot alt. Det i seg selv er egentlig ikke så nytt og ukjent, men følelsen av at det ikke nytter å protestere uansett, den er ny. Og det er den delen jeg tror har med alder å gjøre. En slags desillusjonert overgivelse. Man har sett nok maktkamper til å vite at mot pengefolk, eller staten i alle dens former, så kan man like gjerne gå rundt å lukte på blomstene, som å prøve å gjøre en forskjell.

Lakseoppdrett i Vedbotn. Forbigått i så stor stillhet at alle, unntatt de som vedtok at det er helt okey, ble tatt på sengen. Og nå, når det er vedtatt, og Grieg Seafood har superspeeden på, så hører man bare at det er vedtatt og kan ikke endres. Det er selvfølgelig ikke sant! Hadde det vist seg at alle dør om det blir oppdrett der, så hadde det ikke spilt noen rolle med vedtaket. Men når det bare er sjørøyer som dør, et større lakselusproblem, en liten elv som påvirkes direkte og sånne ting, da er vedtak umulig å omgjøre. De andre konsekvensene av oppdrett, som man har sett alle andre steder de etablerer seg, de trenger jo ikke komme her likevel.

Dumping av gruveavfall i fjord. Ett av fem land som tillater det. I Europa er det kun Tyrkia og Norge som synes det er et glimrende sparetiltak. Fattige land rundt i verden tillater det ikke, men vi gjør. For å putte flere kroner i lomma på investorer, og for noen få kortsiktige arbeidsplasser. Vi røsker matfatet vekk under nesa på ungene våre, og det koster oss ikke ett minutt av nattesøvnen.

Så har man enda direktøren i FeFo, som hevder at dette er et godt tiltak for sjøsamene? Hvor mange medierådgivere trenger man for å klare å vri det dit? Han sier på en måte at det vil holde liv i en sjøsamisk bygd. Som om det at folk bor et sted er nok til å hevde at man ivaretar en kultur.

Pasientreiser lar folk bruke hele dager på livsnødvendige behandlinger. Fly er for dyrt, til og med i et fylke hvor bussene går sporadisk. Når avisene skriver om det, eller de pasientene som fortsatt klarer å kjempe skriver egne innlegg, så blir de avvist med regelverk. Det ervedtatt! Og det som er vedtatt er vedtatt. De kan eventuelt skrive en klage, sånn i ettertid.

Finnmark skal tvangsgiftes med Troms. Jeg klarer ikke å se en eneste god grunn for oss i dette fylket, unntatt kanskje noen færre offentlige stillinger – altså besparelser. Men allerede har vi fått «overraskelsen» om at driftsorganisasjonen for Johan Castberg legges til Harstad, og hvor mye enklere vil det ikke bli å overkjøre (hadde lyst til å bruke et annet ord, som mer handler om akterspeilet og visse aktiviteter der, men det egner seg ikke på trykk) oss når vi er samme fylke? Alt kan legges til Tromsø og Harstad, det vil være helt naturlig å ha mest mulig av virksomheten der kompetansen allerede finnes, og når arbeidsplassene blir i fylket, hva er det da å sutre over?

For det er visstnok det vi gjør. Vi som ikke vil gå baklengs inn i framtida og bejuble gårsdagens forurensende løsninger, eller godta at folk i distriktene skal bruke timer på humpete busser etter behandlinger på sykehus. Vi som vil at Finnmark skal få utvikle seg i sin egen takt, og på egne premisser, og ikke lenger være en koloni og en råvareleverandør.

Såh! Nu har jeg sagt det. Det kommer ikke til å endre en skit, og verden går sin skjeve gang til vi har ødelagt den og alt er for sent. Vi som ropte får ikke noen statue eller annen heder enn å være bakstreverske sutrere – det kommer ikke til å være noen der til å lage statuer, eller skrive om det som skjedde.

Alt som blir igjen er stillhet og død.

RANDI BREIVIK

SPALTIST, IFINNMARK

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags