Luftambulansekrisen og politisk ærlighet

Kjersti Toppe (innfelt) mener Marianne Haukland enten er inkompetent eller politisk naiv.

Kjersti Toppe (innfelt) mener Marianne Haukland enten er inkompetent eller politisk naiv.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Marianne Haukland (H) mener det ikke er noen luftambulansekrise i nord. Det er oppsiktsvekkende påstander, og viser at Haukland ikke er i takt med sine velgere i Finnmark.

DEL

MeningerHun beskylder Senterpartiet for å være uredelige, piske opp stemningen og å komme med en rekke usanne påstander om ambulanseflysaken (Altaposten 15/6). Hadde det bare vært så vel. At vi tok feil. Men det Sp påpeker i luftambulansesaken er dessverre en realitet. Krisen skyldes ikke pilotene. Den skyldes politisk ansvarsfraskrivelse. Ja verre, den skyldes at regjeringen bevisst har gamblet med tjenestens viktigste ressurs, menneskene, fagfolka i lufta og på bakken. Dette er uansvarlig. Haukland virker ikke informert i saken. Dette kan enten skyldes inkompetanse, eller politisk naivitet. Begge deler er like ille for en stortingsrepresentant.

At vi har luftambulansekrise i landet trenger ikke debatteres. Det er et faktum. Dette er ikke noe bare Senterpartiet mener, men som en samlet opposisjon står bak. Opposisjonen innså alvoret og tvang helseministeren til Stortinget for å redegjøre for saken. Helseforetaksdirektørene ble også kalt inn på teppet, i Stortingets åpne høring. De møtte oss med arroganse og likegyldighet. De innrømte ingen feil og ville ha gjort det samme igjen. Det har vært stortingsdebatt og vedtak. Nå har også Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité tatt tak i saken, og stiller nye spørsmål til statsråd Høie. Haukland forsvarer likevel anbudsprosessen. En anbudsprosess som har ført landet ut i beredskapskrise, der forsvarets helikopter blir satt inn i fredstid. Selvsagt er anbudsprosessen kritikkverdig. 

Manglende risiko- og sårbarhetsanalyser

Det ble ikke gjennomført risiko – eller sårbarhetsanalyse for flyambulansetjenesten. Helseforetaket vurderte altså ikke hvilken risiko det innebar å iverksette operatørbytte. Det ble ikke satt krav om at kompetansen i tjenesten skulle følge med. Regjeringen og helseforetakene gamblet. De forutsatte at Babcock, som vant anbudet, først etter kontraktens inngåelse ville få nødvendige tillatelser til å fly ambulanse i Norge. Regjeringen og helseforetakene forutsatte at obligatoriske krav til kvalitet ville bli oppfylt først etter at kontrakten var inngått. De unnlot helt bevisst å ta inn i konkurransegrunnlaget, sitat: «Ny operatør skal sikre at det ikke blir svekkelse i tjenesteinnhold og beredskap i overgangen til ny kontrakt, og ta initiativ til dialog og samarbeid med nåværende leverandør for en best mulig overgang», sitat slutt. Dette var et helt konkret krav ved den gjennomførte helikopteranskaffelsen i 2015. Hvorfor ble ikke det samme gjort ved ambulanseflyanskaffelsen?

Virksomhetsoverdragelse

Regjeringen og helseforetakene satte ikke krav om virksomhetsoverdragelse som sikret at de ansattes jobb og rettigheter ved et operatørbytte. Haukland forsvarer dette. Men dette er jo selve årsaken til krisen. Regjeringen og helseforetakene har gjennom hele anbudsprosessen, og også seinere, ignorert spørsmålet om det inntreffer krav til virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljølovens § 16. De har latt Babcock opptre slik at de skal unngå å bli pålagt virksomhetsoverdragelse. Årsaken er åpenbar. Å presse ned dagens lønns- og arbeidsbetingelser for de ansatte i Lufttransport, som driver tjenesten i dag. Samtidig forlangte Sykehusinnkjøp HF at Lufttransport skulle gi ut informasjon om sine lønns- og arbeidsvilkår fordi det kunne bli krevd virksomhetsoverdragelse. Babcock fikk full innsikt i Lufttransports kostnader til personell, og visste at det ikke ville være mulig for Lufttransport å senke sitt tilbud tilsvarende siden de var bundet av en tariffavtale. Når Høie og helseforetakene ikke krevde virksomhetsoverdragelse likevel, hadde Babcock anledning til å dumpe lønns- og arbeidsbetingelser i sitt siste og avgjørende tilbud. Juridiske eksperter hevder derfor at anbudskonkurransen kan være rigget slik at Babcock kunne vinne (Dagbladet 8/6-18).

Problemet var imidlertid at dersom så mange som 80 prosent av pilotene i Lufttransport ble med over ved operatørbyttet, slik Babcock selv la til grunn i sine fremdriftsplaner for å sikre kvalitetskravene i anbudet, ville det i henhold til rettspraksis langt overstige kravet om virksomhetsoverdragelse.   Babcock prøvde da å få Norsk Flygerforbund til å undertegne på at de som organisasjon skulle fraskrive seg kravet om kollektiv virksomhetsoverdragelse. I tillegg skulle de fraskrive seg muligheten til å støtte enkeltmedlemmer i eventuell arbeidsrettssak mot Babcock. Altså helt ufattelige krav. Konsekvensen av dette er selvsagt at ansatte i Lufttransport ikke har fått trygghet for fremtidig arbeid, og søker seg derfor nye jobber. Beredskapen faller sammen.   Høie og hans direktører nekter å ta inn over dette faktum. Resultatet ser vi.

Inhabilitet

Haukland hevder at tidligere styreleder i Helse Nord RHF, Marianne Telle, ikke var inhabil. Men ledende jurister hevder det motsatte (Dagbladet 9/5-18), fordi hun ganske enkelt gjennom sitt eget selskap Bedriftskompetanse AS hadde store økonomiske interesser dersom Babcock vant.   Helseforetakene forutsatte en kostnad for luftambulansetjenesten på 2,2 mrd. kroner for hele anbudsperioden. Anbudene viste en kostnad på 2,9 mrd. kroner. Dette førte til hektisk aktivitet, spesielt i Helse Nord fordi deres ansvar for kostnadssprekken var 500 mill.kr av differansen på 700mill.kr. Sykehusinnkjøp fikk blant annet advokatfirmaet Wikborg og Rein til å komme med en juridisk betenkning med overskriften, sitat: Ambulanseflyanskaffelsen – adgang til å avlyse pga. manglende finansiering». Det er all grunn til å tro at styreleder Telle og direktør Vorland i Helse Nord over lengre tid har diskutert denne alvorlige økonomiske situasjonen som oppsto som følge av forventet økning i kostnadene. Det en realitet at Telle deltok på styremøtet i Helse Nord RHF 23. mai 2017, der styret ga fullmakt til de administrerende direktørene til å sluttføre kontrakten. Den økonomiske rammen ble på samme møtet høynet fra 2,2 mrd. til 2,6 mrd. kroner, som var rett over Babcocks siste tilbud på 2,544 mrd. kr, levert inn en måned før. Her lukter det av inhabilitet og samrøre som offentlig virksomhet ikke kan være bekjent av.

Gjemmer seg bak helseforetaksdirektørene

Marianne Haukland mener vi kan stå uten en lovlig ambulansetjeneste om kontrakten nå sies opp. Også statsråd Høie uttalte i Stortinget 15. mai 2018 at det ville være ulovlig å forlenge kontrakten med Lufttransport. Dette er feilinformasjon. Advokatfirmaet Wikborg og Rein ga den 7. april 2017, på oppdrag fra Sykehusinnkjøp HF, en juridisk betenkning om adgangen til å forlenge eksisterende kontrakt. Denne vurderingen konkluderte med at det var aktsomt å avlyse konkurransen, inngå midlertidig avtale med eksisterende leverandør og kunngjøre ny konkurranse. Juridisk kunne Høie og Høyre gripe inn i denne saken da krisen var et faktum. Men de ville ikke ut fra et politisk syn. Høie kjørte nok en gang fram helseforetaksdirektørene, som må ta støyten. Det kan være det dristigste Høie har gjort. For denne saken kommer til å få konsekvenser. Selv om det skulle vise seg at det blir en avtale mellom pilotene og Babcock, er kritikken mot regjeringen like sterk. Om krisen nå snus og kompetanseflukten stoppes, er det ikke på grunn av Høie, men på tross av Høie. Overføring av dagens erfaringskompetanse fra Lufttransport er det som løser krisen. Da må virksomhetsoverdragelse kriterier legges til grunn, slik Stortinget har forutsatt.

En styreleder har allerede gått. Det er flere som bør vurdere om de kan fortsette etter det som har skjedd. Tilliten er tynnslitt. Men ansvaret ligger ene og alene på toppen, hos landets helseminister. Det fins ingen unnskyldning. Folk i Finnmark fortjener ærlighet. Krisen i luftambulansetjenesten skyldes regjeringens politiske valg. Den skulle og kunne vært unngått.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags