Gå til sidens hovedinnhold

Tana videregående skole sikrer fremtidens landbruk i Finnmark

Artikkelen er over 3 år gammel

Alle har forståelse for at utgifter må kuttes. Det vi ikke klarer å forstå her, på skolen vår, er hvorfor det skal spinkes og spares på fremtiden; ungdommen.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er snart fylkesting, og det betyr én ting. Fylkeskommunen ser på forskjellige måter de kan kutte i utgifter (les: måter å svikte Finnmarks ungdom på).

Like sikkert som at vinteren kommer hvert år, er det sikkert at det kommer et forslag om å kutte ut landbruksutdanningen i Tana på en eller annen måte. Flyttes til Alta, flyttes til Tromsø, kuttes helt. Uansett hva det er, så er det noe.

Alle har forståelse for at utgifter må kuttes. Det vi ikke klarer å forstå her, på skolen vår, er hvorfor det skal spinkes og spares på fremtiden; ungdommen.

Tana videregående skole er en skole som bør bestå, ikke legges ned. Og landbruksutdanningen, den bør være i Tana der den hører hjemme.

Noe av det som gjør Tana videregående skole så unik er at vi har en egen drift. Elevene får innsikt i økonomi og resultater, og får være med på i det daglige arbeidet i drifta, også på ettermiddagstid og i helger.

En av grunnene til at det blir mindre utgifter knyttet til en potensiell ny grønn linje i Alta, er at planen er å samarbeide med næringslivet. Altså skal det ikke bygges opp en ny fylkeskommunal gårdsdrift. Dette er problematisk fordi der er ingen forutsetning for at selvstendig næringsdrivende ønsker å gi elevene den samme innsikten i driftsresultater man har i dag. Det er også en potensiell risiko for bonden å ha med elever under opplæring da det kan skje uhell som får store konsekvenser for bondens økonomi.

Det å ha en egen drift handler også i stor grad om nærheten. I Tana har vi fjøset, stallen og hundegården rett utenfor døra. Elevene får bruke skolehestene på ettermiddagen, og må i så måte hjelpe til med stallarbeidet. Det samme gjelder fjøset og hundegården ny av 2016. Elevene har en enorm tilhørighet til driften. En får erfaringer som er umulige å få på tidsbestemte besøk i skoletiden.

Ja, det er en god økonomisk tanke. Verre er det med den faglige tyngden elevene får. Vi kan ikke stikke under en stol at man ikke kommer til å ha den samme læringsmuligheten på en grønn linje uten egen drift. Og hva slags agronomer blir det av det?

I 2018 har Tana videregående skole bestått i hundre år. Det er hundre år brukt på å bygge opp skolen. Det samarbeides godt med det lokale næringslivet. Et slikt samarbeid kan selvfølgelig bygges opp i Alta og, men det tar tid.

Landbruksskolen er en del av kommunen. Flere organisasjoner bruker skolens lokaler som møtested for kurs og lignende, og forutsetningen for det er at elevene får delta. Man har samarbeid med de lokale landbruksforhandlerne. Elevene reiser på besøk til fjøs, er med på møter med bondelaget, de får jobb som avløsere eller har yrkespraksis hos nabobønder. Fagmiljøet rundt skolen er sterkt.

For å sikre en god grønn næring i fremtidens Finnmark trenger man en skole som utdanner dyktige agronomer med bred erfaring. Og nettopp det får man ved Tana videregående skole.

 

Kommentarer til denne saken