Finansiering av velferden i koronaens tid: - Påstanden er frekk, men først og fremst feil

Helga Pedersen

Helga Pedersen Foto:

Av

Velferden i Norge skapes først og fremst ute i kommunene. Det er her grunnleggende tjenester som skole, barnehage, fastlege og eldreomsorg gis.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Regjeringen forsøker å gi inntrykk av at ansvaret ligger hos kommunene alene. Slik er det selvsagt ikke. Kommunenes inntekter og muligheter til å gi gode tjenester handler først og fremst om hvilke rammer man får over statsbudsjettet. I VG 29. september påstår helseminister Bent Høie at kommunene ikke har god nok økonomisk styring, og at man bare skylder på korona når budsjettene ikke går opp. Påstanden er frekk, men først og fremst feil. Det er dessuten ikke akkurat er en klapp på skulderen til den kraftinnsatsen som er lagt ned i kommunene for å håndtere alt fra smitteverntiltak i skole og barnehager til rigging av testapparat og smittevernrom. Korona koster penger, men ikke minst krever det mye av våre ansatte. De fortjener ikke å bli belønnet med enda strammere økonomi og forventninger om å strekke seg enda lenger til neste år.

Da koronaviruset kom til Norge og til kommunene møtte vi det med det strammeste kommuneopplegget på 15 år. Årene før har heller ikke vært enkle for kommunene. Generelle effektiviseringer, kutt i midler til de med de største behovene og en rekke andre kutt har rammet kommunene siden Høyre og Frp overtok regjeringsmakta i 2013. I Tana innledet vi 2020 med kutt på nærmere 20 millioner kroner.

«Hvis kommunene må kutte i tjenestetilbudet sitt så vil det være av de samme grunnene som tidligere, nemlig at de ikke klarer å styre økonomien sin», sa helseministeren til VG. Kommunene er pålagt å vedta budsjetter som er i balanse og er realistiske. Tana kommune har god økonomistyring, noe helseministeren ville visst dersom han hadde spurt fylkesmannen i Troms og Finnmark som har ansvaret for å følge med på dette. Når vi nå må forberede oss på å ta om lag ti millioner kroner i nye kutt til neste år samtidig som vi står midt i en krevende pandemi, skulle man forvente at regjeringa i det minste ville garantere for at vi vil få dekt våre kostnader knyttet til koronapandemien. Det har ikke skjedd. For Tanas del betyr det at et inntektstap på anslagsvis to millioner kroner ikke blir dekket. Og det er før vi har fått påvist koronasmitte i kommunen! Jeg misunner ikke de kommunene som må ta kostnadene med et smitteutbrudd.

Det er med andre ord kommunene som har tatt størsteparten av både arbeidet og regningen for smittevern i skoler og barnehager, trygge sykehjem og hjemmetjeneste, kapasitet på legestasjonen, testing, smittesporing og innkjøp av smittevernutstyr. Det er barnehagebarna, elevene på skolene og de eldre på sykehjemmene som rammes av regjeringens manglende satsing på kommuneøkonomi.

For det ligger ingen trøst i neste års statsbudsjett. Det er i utgangspunktet et nullbudsjett for kommunene, det vil si ikke mer penger for å gi bedre tilbud. Regjeringen foreslår dessuten å øke innslagspunktet for særlig ressurskrevende tjenester. Oversatt til menneskesprål betyr det at kommunene må overta en større del av regninga for alvorlig syke mennesker og funksjonshemmede som trenger ekstra oppfølging. For Tana kommune betyr det økte kostnader på ca. 1,8 millioner kroner. Begrunnelsen fra regjeringa for å gjøre dette er at utgiftene til denne ordninga øker. Dette kunne vært løst på andre måter enn å sende regninga til kommunene. For eksempel kunne man latt være å gi skattelette til landets milliardærer.

Det hadde vært enklere å gå inn i en ny kutterunde i kommunestyret hvis det hadde vært slik at pengene gikk til noen som trengte dem mer enn oss i Tana. Det er helt greit å vurdere behovene i grunnskole og eldreomsorg opp mot sykehus, tiltak for de arbeidsledige, klimatiltak, veier, havner og næringsutvikling. Men det er både trist og provoserende at de grunnleggende velferdstjenestene blir prioritert ned til fordel for kutt i formuesskatten og overføringer til landets aller rikeste mennesker.

Og som svar på det obligatoriske oppfølgingsspørsmålet «hva gjør ditt eget parti?» så er svaret: Arbeiderpartiet foreslo i vår 6 milliarder kroner mer til kommunene for å dekke kommunenes merkostnader til pandemien, i tillegg til en generell styrking av kommuneøkonomien. Det hadde vært et godt bidrag.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken