Fem kvenske/norskfinske hjemmelekser i språk, geografi og samfunnsfag

Den politiske plattformen til fylkesrådet i Troms og Finnmark «Et sterkt nord» har skyhøye hovedmålsettinger for kvenene/norskfinnene. Men, den mangler viktige nyanser og har lite innhold, mener Rune Bjerkli.

Den politiske plattformen til fylkesrådet i Troms og Finnmark «Et sterkt nord» har skyhøye hovedmålsettinger for kvenene/norskfinnene. Men, den mangler viktige nyanser og har lite innhold, mener Rune Bjerkli. Foto:

Av
DEL

LeserbrevPå finsk og kvensk uttales mo som «må». Fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo må sammen med resten av det nye fylkesrådet oppgradere sin politiske plattform «Et sterkt nord» for kvenene/norskfinnene, og Troms og Finnmark.

I forbindelse med fylkessammenslåingen er Troms og Finnmark fylkeskommune tiltenkt enn viktigere forvaltningsrolle for oss. Det er å håpe at nærheten til folket blir positiv for folket. Fylkesrådet er i tillegg våre fremste ombudsmenn.

Kun en gang i plattformen blir det norskfinske nevnt. Når fylkesrådet utelater norskfinner fra sin plattform så gjenspeiler det en generell trend blant myndigheter og andre mindre romslige medborgere. Det er en selvfølge mener vi at både det kvenske og det norskfinske respekteres. Man kan være etterkommere av finsktalende fra før vikingtiden, finske statsborgere bosatt i Norge, eller noe midt i mellom. Man kan sverge til det finske eller det kvenske språket. Man kan derimot ikke utelate det ene for det andre.

Når våre fremste ledere utelater det norskfinske, kan det tyde på at man er intolerant, kunnskapsløs, eller bevisst prøver å bidra til interne uroligheter i den kvensk/norskfinske delen av befolkningen gjennom å snakke opp bare en del av folkegruppen. Fylkesrådet må i fremtiden fronte kvener, norskfinner, sjøfinner og andre finner. De må også fronte det finske og det kvenske språket. Dersom man ikke gjør det påfører man skam på deler av folkegruppen.

«Et sterkt nord» innebærer en satsing på kvensk språk. (Dette kan bety utvikling av språket, opplæring i språket, eller en blanding) Satsingen er for tiden, og i plattformen, kun symbolsk. På grunn av en symbolsk satsing på det kvenske og finske språket er elevtallene halvert de siste 20 årene i grunnskolen fra 1000 til 500.

Fylkesrådet sier man satser på kvensk og samisk språk. I plattformen er det konkretisert flere samiske tiltak. Et av disse er:

  • Arbeide for at flere grunnskoler og videregående skoler i Troms og Finnmark skal kunne tilby samisk.

Ingen ville drømme om å flytte norskundervisningen i klasserommene til frivillige krefter på kultursentrene. Men for det kvenske, satser fylkesrådet på språk- og kultursentre, der frivillige skal bidra sammen med profesjonelle. Dette er ingen folkerettslig satsing på kvensk språk. Fylkesrådet må sørge for at kvensk og finsk kommer inn i skoleverket på lik linje med norsk og samisk. Det er kvensk og finsk som trenger det mest.

En visjonær plattform ville satset på en tre-språklig skole i Troms og Finnmark: Norsk, engelsk, og kvensk/finsk/nordsamisk/russisk.

Det finske språket og finske varianter som for eksempel kvensk kan brukes i flere av de viktigste nordområdelandene. Fra plattformen til Fylkesrådet Mo kan vi lese denne duoen:

  • Nordområdene er det viktigste strategiske satsingsområde for hele det politiske Norge. Det samarbeides godt på tvers av landegrensene. Nordkalottsamarbeidet har over lang tid vært en viktig samarbeidsarena for utvikling i nord, og samarbeidspartiene vil utvikle dette samarbeidet videre. Den viktigste ressursen i de norske nordområdene er folkene som bor her, og som i generasjoner har utviklet samarbeid på tvers av landegrensene mellom Norge, Sverige, Finland og Russland.
  • Troms og Finnmark skal stå i en særstilling i utformingen av nordområdepolitikken og forholdet til Russland.

Vi klarer oss fint med engelsk, men man kommer nærmere Olga og Pekka ved å bruke våre naboers egne språk. Det synes da helt naturlig at fylkesrådet må satse på russisk og finsk i skolen.

  • Samarbeidspartiene vil styrke og videreutvikle fylkeskommunens samarbeid med den samiske og kvenske befolkningen, samiske og kvenske organisasjoner og Sametinget. Vi ønsker å løfte samisk og kvensk språk og kultur inn som en naturlig del av den helhetlige samfunns - og næringsutviklingen i hele landsdelen.

Fylkesrådsleder kommer rett fra Sametinget. Kvener/norskfinner ser positivt på en satsing på det samiske. Fylkesrådet må se på alle tiltak man har for det samiske for deretter å iverksette lignende tiltak for det kvenske/norskfinske.

Reelle kvenske/norskfinske tiltak vil være i samsvar med hovedmålsettingene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i «Et sterkt nord.» Disse er ikke mindre enn:

  • Vi vil arbeide mot enhver form for rasisme og diskriminering.
  • Det skal være små økonomiske forskjeller mellom folk.
  • Alle skal ha mulighet til å utvikle sine evner og leve gode og meningsfylte liv Troms og Finnmark.

Vi er mot enhver form for diskriminering, vi har altfor små økonomiske budsjetter, mener våre evner er viktige, og vi synes det kvenske/norskfinske er meningsfylt. Vi har fremdeles ikke hørt noe fra Fylkesrådet Mo på tross av viktigheten i plattformen. Kvenlandsforbundet ser frem til en muntlig eksamen sammen med fylkesrådet i nær fremtid.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags