Barnebidraget er en kilde til konflikt

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Og dette er noe som skremmer meg; Kvinner som bevisst gir andre kvinner råd om hvor mange dager de må slåss for, slik at utbetalingen av bidraget blir høyere, skriver Nann Jovold-Evenmo.

DEL

MeningerIfølge barneloven §67 har den av foreldrene som barnet ikke bor sammen med fostringsplikt, noe som vil si at den skal være med på å betale for barnet gjennom oppveksten.

Dette er noe som kommer av foreldreansvaret, og foreldreskapet.

Jeg har lest boken Samværssabotasje av Camilla Pettersen, og jeg har vært innom mangt et forum som omhandler foreldreskap, delt samvær og samvær generelt. Det som slå meg er at barnebidraget slik det er i dag er en kilde til konflikt mellom bostedsforelderen og samværsforelderen, samt par som holder på å gå ifra hverandre.

Ved utgangen av september 2017 var det 71400 bidragsmottakere, og 64900 bidragspliktige.

90 % av bidragsmottakerne er kvinner.

Det ble i september 2017 utbetalt bidragsforskudd via det offentlige til 97600 barn.

(kilde: nav.no)

Barnebidragets historie:

Siden 1763 har «ugifte mødre» fått offentlig hjelp med å kreve inn barnebidrag fra fedrene, dette i en tid da det var skam å få barn utenfor ekteskap. Skilte og forlatte mødre kom inn under ordningen i 1798. Men dette var også hvor fedrene stakk av, eller man hadde barn med en av tjenestepikene som da ble kastet ut, og det måtte en ordning til slik at kvinnen kunne avkreve faren bidrag for barnet. Og hensikten med bidragene var for at mor og barn skulle slippe havne på fattigkassa og arbeidshus, dersom det var mulighet for at flere var far til barnet kunne alle bli avkrevet bidrag.

I 1915 kom den store debatten om ektefødte barn vs. uektefødte barn, hvor moralpolitiet mente de uekte ikke skulle ha samme rettigheter som ektefødte fordi dette kunne føre til uro i hjemmet til mannen. Men det offentlige fikk til sist igjennom at begge foreldre skulle delta i oppfostring av barnet i form av økonomisk kompensasjon fra den som ikke var til stede (Mannen).

Og det ble slik at det offentlig skulle kreve inn bidraget for mor.

Fra 1956 og fram til 1981 hadde vi hele to barnelover i Norge, en for ektefødte barn, og en for dem som var uekte. Loven for uekte barn tok for seg fostringsplikten, og skule sikre at barnet fikk økonomisk bidrag fra far selv om far hadde liten betalingsmulighet, ergo ble det nå slik at far kunne få bidragsgjeld.

Det var også krav om at farskapet skulle være fastslått før mor kunne søke fylkesmannen om barnebidrag. I tillegg var det slik at barnets far hadde plikt til å betale for fødselen og pleie etter fødselen, samt var bidragspliktig de tre siste md. før fødselen.

1981 kom ny barnelov, en felles og uavhengig om du var ektefødt eller ikke.

Lovens hensikt var å likestille barn født i og utenfor ekteskap og tok for seg forsørgeplikt, foreldreansvar og samværsrett.

Etter dette kom en endring i 1989 hvor myndighetene overførte bidragsfastsettelsen fra Fylkesmannen til lokale politi og bidragsfogder. Samtidig ble det nå satt bidraget skulle fastsettes som en prosentsats i den bidragspliktiges inntekt.

Dagens barnelov kom i 2003, og med tanke på å likestille begge foreldres arbeidsdeling, samt motivere til mer samvær for bidragsyter. På denne måten likestilte man også foreldrene til en viss grad, slik at barnet kunne oppfostres uten at bidragsyters bidragsevne første til at han ble stående i dyp gjeld.

Dagens bidragsmodell:

Dagens modell kom i oktober 2003 hadde som formål å stimulere til samvær.

Denne nye modellen som kom tok sikte på at man via en kostnads- og fordelingsmodell skulle gjøre bidraget mer rettferdig.

Bidraget skal være med på å dekke kostnadene til mat, klær, sko, fritidsaktiviteter, helse og hygieneartikler, samt telefon, husholdningsartikler, møbler, husleie og lån mm ut fra en viss prosentandel som barnet antas å bruke i dagliglivet. Disse kostnadene fastsettes av SIFO og justeres etter kjønn og alder på barnet.

Når barnets utgiftsposter er kalkulert beregner man bidragspliktiges forventede bidrag ut fra denne og bidragsmottakers lønn i en 1/6 fordeling, og til sist kommer fradrag for samvær.

På denne måten skulle utregningen stimulere til mer kontakt mellom bidragsyter og barnet, fordi det ble ansett som en motivasjon for å ha mer kontakt.

Men denne utregningen er også et grunnlag for konflikt mellom foreldre, spesielt med tanke på samvær, bosted og bostedsforelder.

Kvinner gir hverandre råd som grenser til samværssabotasje.

På forumer på SoMe og nettsteder hvor der kun er kvinner er den generelle holdningen at far skal betale, og det snakkes opp og ned i mente om antall dager som gir hvilke utbetalinger av bidrag.

Og dette er noe som skremmer meg; Kvinner som bevisst gir andre kvinner råd om hvor mange dager de må slåss for, slik at utbetalingen av bidraget blir høyere.

Det spekuleres i hvordan man skal få dette til, og at man skal la far tro han får mer tid med barnet ved å gi han dagsamvær, fordi det er faktisk netter som teller.

Jeg har sittet og lest hvor kvinner regel rett setter opp regnestykker for andre kvinner med hva hun vil få i barnebidrag dersom de velger å ha barna så og så mye. Og hvordan de skal klare å vri fra far mest mulig penger i tillegg til bidraget.

Kvinner forventer å kunne være mer hjemme med barnet, og jobber derfor frivillig deltid. Når jeg sier frivillig er dette fordi hun gnukker (ifølge gjennomsnittet på forumene) på at hun vil være hjemme når barnet kommer fra barnehagen, eller skolen, og de ønsker ikke barnet så lange dager i barnehagen.

De sier det rett ut; Jeg vil være mer hjemme.

De er også veldig opptatt av gammelt «råd» om at barn under 3 år ikke skal ha overnatting hos far, dette er slått tilbake flere ganger av nyere forskning som legger den påstanden død. For fedre er like gode omsorgspersoner og det viser seg at barn som har jevnlige samvær med overnatting hos far faktisk er tryggere barn seinere, fordi de allerede har etablert en trygg relasjon med far. En annen ting er at barnet som allerede er vokst til med mamma og pappa ikke skal fratas pappa når far flytter ut.

Men disse kvinnene gnukker og gnur på disse rådene, og de vet mange familievernkontor fortsatt følger denne gamle tankegangen.

Noe som fører til at far gir seg mot overmakta.

Hvorfor er bidraget en kime til konflikt?

Vel kvinner som spekulerer i samvær og økonomi vet at regnestykkene er enkle:

Kvinner har oftere lavere lønn enn menn, dette grunne helse og omsorgsyrker hvor det er mye ufrivillig deltid, men også fordi kvinnene selv velger deltid for å være mer hjemme med barn.

Dersom en kvinne tjener 375000 i året, og eksen tjener 535000 kroner året, så vil dette ha utslag på bidraget fordi han tjener vesentlig mer.

Bidrag fastsettes etter antall netter hos bidragsyter og dersom et barn født i 2002 er hos far 8 netter hver md. utløser dette er bidrag på 3380 kroner. Dersom barnet er 9 netter hos far, vil dette «kun» gi 1780 kroner i bidrag. Altså kan en si at mor taper 1600 kroner md. på at barnet er en natt mer i md. hos far, noe som utgjør 19200 kroner per år.

Og tro meg, kvinner er fullstendig klar over dette, noe som er grunnen til at de lurer mannen med «dagsamvær». 

En annen ting som gjør at menn ofte betaler mer enn de nødvendigvis må, selv om bidraget er fastlagt er redselen for at mor skal ta barnet med seg å flytte til en annen kant av landet. Nå er det heldigvis fra 01.01.18 pålagt mekling før ev. flytting med felles barn, noe som forhåpentligvis fører til at fedre ikke gir fra seg natten som utløser flere tusen.

Hvordan kan vi gjør bidraget mer rettferdig?

Det er mange ting vi kan gjøre; blant annet legge til rette for utdanning for mødrene slik at de ikke har deltidsstillinger.

Fjerne deltidsstillinger innen helse og sosial, kontor og administrasjon, reinhold. 

Øke stipend og lånemuligheter ved Statens Lånekasse, hvor man ikke er vurderes av mannens inntekt for å få fullt stipend og lån.

Og som Camilla (Forfatter av Samværssabotasje) sa; Gratis barnehage, SFO, skolemat, fritidsaktiviteter, som ofte også er en kime til konflikt mellom foreldrene når det kommer til økonomi.

Fritidsaktiviteter er noe som varierer fra kommune til kommune, og koster enormt mye i utstyr og det å være med på kamper, treninger mm.

Gratis barnehage og SFO vil ikke gi skattelette eller foreldrefradrag for foreldrebetalingen, noe som gjør at foreldrene stiller likt. Det mange ikke tenker på er at dersom man i privat avtale har med at bidragsyter er med på å betale barnehage eller SFO så får bidragsmottaker fratrekk på denne stønaden.

I tillegg burde vi vektlegge samværet mer enn den økonomiske biten, samt at man får en lovpålagt 50/50 bosted ved samlivsbrudd, også når foreldre ikke er gift.

Dette er også noe man bør se på der foreldre aldri har vært samboere også, da barnet har rett på omsorg fra begge foreldre.

50/50 foreldrepermisjon, som fører til like rettigheter i arbeidslivet, og mindre forskjellsbehandling grunnet kjønn i tilsetnings- og lønnsforhandlinger.

Det er helt sikkert mye mer vi kan gjøre, men vi å sikre at bidragsmottaker ikke sitter og kalkulerer ytelser fra det offentlige og fra far ved å forhindre samvær grunnet økonomisk insentiv.

Kan vi snakke om bidraget og rettferdige løsninger som IKKE handler om «han må faen meg betale» eller «Når han har sex uten kondom så får han jaggu ta ansvar og betale for seg»? FOR DET er gjennomgangsmelodien blant majoriteten på norske kvinneforum.

Nann Jovold-Evenmo

Student

Loppaværing bosatt på Langhus

Følg på: Facebook blogg.no

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags