Etnisk registrering er ikke en løsning

KRITISK: Raymond Robertsen vil ikke at det skal registreres for etnisk bakgrunn.

KRITISK: Raymond Robertsen vil ikke at det skal registreres for etnisk bakgrunn.

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I en kronikk i Ságat 26. august etterlyser Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) et system for registrering av borgeres samiske bakgrunn. Dette må forstås som at NIM ønsker nasjonal etnisk registrering av samer. En stat som registrer den etniske bakgrunnen til sine innbyggere, er ikke en stat jeg ønsker.

Etter at jeg besøkte Sametinget 27. august i år, så registrerte jeg at mange samepolitikere var fascinert av en slik registrering. Bakgrunnen for dette er at man ønsker mer statistisk informasjon om samer og samenes situasjon. Her er jeg langt på vei enig i at god – og bedre statistisk informasjon er viktig for framtidig politikkutforming.

NIM hevder at ettersom informasjon om borgernes samiske bakgrunn ikke er samlet i administrative registre, f.eks. folkeregisteret, så finnes det heller ikke grunnlag for å utarbeide tilstrekkelig offisiell statistikk om den samiske befolkningen. NIM påstår også at det er krevende å oppfylle menneskerettslige forpliktelser uten slike data. Men Norge er generelt god til å overholde sine folkerettslige forpliktelser, og etnisk registrering mener jeg ikke er nødvendig for at en stat skal kunne gjøre det. Vi har relativt god kunnskap om samer og samiske forhold gjennom forskning og utvalgsundersøkelser, f.eks. SAMINOR-undersøkelsene, og gjennom den områdebaserte statistikken som SSB utarbeider om samiske forhold.

Noen ganger nås de folkerettslige forpliktelsene best gjennom brede tiltak som retter seg mot alle i samfunnet. At det finnes situasjoner der enkelte grupper faller utenfor de brede fellesskapsløsningene, legitimerer nødvendigvis ikke bruk av et system med etnisk registrering.

NIM argumenterer for at etnisk registrering vil kunne gi oss bedre statistiske data som kan avdekke problemer og gi grunnlag for å utvikle kunnskapsbaserte løsninger. Men slike mulige fordeler må veies mot ulempene, som potensielt er mange.

Statistiske data som man får gjennom etnisk registrering, vil være upresise og utilstrekkelige, da ordningen bygger på frivillig registrering. Det er ikke urimelig å anta at mange som potensielt ville kunne definere seg som samisk vil unnlate å registrere sin etnisitet. Utvalget ville da uansett bli utilstrekkelig og dermed gi et skjevt bilde av situasjonen for samer. I en slik situasjon kan diskusjonen fort bli om denne registreringen skal være obligatorisk.

Etnisk registrering utgjør dessuten et betydelig inngrep i den personlige sfæren og medfører store personvernutfordringer. At NIM mener at det finnes sikkerhetstiltak som vil beskytte det samiske folks data, beroliger ikke meg. Det vil alltid være risiko for misbruk av opplysninger om etnisitet, og feil kan skje. Det er fristende å sitere Jon Bing, som i professor Lars Fr. H. Svendsen bok om personvern skrev:

«Tyskland fikk en ny lov om folketelling i 1983. Loven anga hvilke typer personlige opplysninger som skulle samles inn gjennom folketellingen. Enkelte mente at loven gikk for langt i forhold til tysk grunnlov (…) I vurderingen av avgjørelsen bør man ha i mente at Tyskland opplevde misbruk av folketellingsopplysninger under annen verdenskrig. Folketellingsopplysninger ble brukt av naziregimet til å spore medlemmer av uønskede minoriteter, som jøder, en bruk som ble effektivisert ved hjelp av datidens mest avanserte teknologi for behandling av personopplysninger.»

Heldigvis har vi i dag myndigheter som nyter høy tillit i befolkningen, og som ikke vil misbruke data om befolkningen. Men slik har det ikke alltid vært, og vi kan ikke garantere at det vil være slik i framtiden.

Jeg håper at Sametinget og samiske miljøer nå har en bred diskusjon om rekkevidden av de forslagene man diskuterer. En etnisk registrering i f.eks. folkeregisteret er vanskelig å reversere. Bakgrunnen for at dette kommer opp, er at man ønsker bedre statistikk om samiske forhold. Dette skal vi ta på alvor, og vi skal bestrebe oss på å forbedre dette. På den andre siden må vi passe oss for at det beste ikke blir det godes fiende.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags