Et løft for samisk språk

Av
DEL

Leserbrev2019 er FN-året for urfolksspråk. Det er en anledning også for oss i Tana til å gjøre opp status og se framover. Selv om det er flere tiår siden fornorskningspolitikken ble avsluttet, så er det fortsatt en stor jobb å gjøre for at folk skal kunne bruke samisk i hverdagslige gjøremål som å gå til legen eller søke boligtomt.

Kommunenes innsats er avgjørende for at nye generasjoner skal bruke samisk. Tana kommune har tatt en betydelig del av sitt ansvar ved å bygge sameskolen i Tana bru. Skolen er blitt et flaggskip for læring i og på samisk, og vi har all grunn til å være stolte over fagmiljøet, resultatene og engasjementet på Deanu sámeskuvla. Vi må fortsette å støtte skolens arbeid med samisk som både undervisningsspråk og lekespråk. Utgangspunktet er godt, og elevene ved sameskolen har gode forutsetninger for å bli trygge brukere av både samisk og norsk når de går ut av grunnskolen.

For de elevene som går på de øvrige skolene er imidlertid sannsynligheten for å bli tospråklig langt dårligere. Det må vi ta tak i. Derfor vil Tana AP vektlegge tospråklighet sterkere både i barnehage og skole. Alle de elevene som velger samisk som andrespråk eller som nybegynnere er en stor språkreserve. De er motiverte for å lære. Likevel ser vi at mange faller av underveis i skoleløpet, og de færreste går ut av tiende trinn med ferdigheter nok til å føre en samtale på samisk. Som samfunn er vi i ferd med å akseptere «at det bare er sånn». Vi tar det som en selvfølge at barna lærer forskjellen på brøk og ganging, og at elevene lærer engelsk selv om foreldrene ikke kan det. Det burde være like selvsagt at samiskelevene når målene sine! Vi kan ikke slå oss til ro med at det å lære samisk privatiseres og overlates til den enkelte familie. Skolen var det fremste og viktigste verktøyet i statens fornorskningspolitikk. Da må skolen rustes opp slik at også de elevene som velger samisk i Austertana, Boftsa, Tana bru og Montesorriskolen går ut av skolen med gode ferdigheter i samisk.

Jeg er klar over at dette ikke er enkelt. Det er behov for flere undervisningstimer og flere lærere i tillegg til de dyktige lærerne vi allerede har. Ikke minst trenger vi mer penger for å kunne gi den enkelte undervisning tilpasset elevens nivå. Man bør se på organiseringen – kan man i større grad bruke språkbad, organisere bolker med undervisning på tvers av skolene, tilby sommerskole eller se om det er mulig at andrespråkselevene kan få noe av undervisningen i andre fag på samisk?

Rapporten «Hjertespråk» pekte på behovet for at samiskelevene må ha flere språkarenaer utenom samisktimene. Biblioteket og bibliotekbussen er to viktige stikkord. Og ikke minst har kulturskolen i Tana jobbet målrettet for at samisk skal ses, høres og brukes blant barn og ungdom. Sámi mánáid teahter er et populært og uvurderlig tilbud i og utenfor Tana. Tana AP vil jobbe for at barneteateret kan utvikle seg videre til å bli en nasjonal institusjon.

Tana er i samisk sammenheng en stor kommune. Derfor er det viktig for hele det samiske samfunnet at vi lykkes i språkarbeidet. Alle barn i Tana må få være med enten man har samisk som førstespråk, andrespråk eller er nybegynner. Kommunen må prioritere språkarbeidet, men vi greier ikke å gjøre et nytt språkløft alene. Tana kommune har allerede i dag flere millioner i merkostnader knyttet til tospråklighet som ordinære norske kommuner ikke har. Derfor trenger vi både Sametinget og regjeringen på banen for å lykkes.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags