Er vi alle sammen blitt borgerlige?

POLARISERT: Noe som slår meg raskt etter å ha lest boken er hvor polarisert samfunnet var på den tiden, skal jeg tro Guillou.

POLARISERT: Noe som slår meg raskt etter å ha lest boken er hvor polarisert samfunnet var på den tiden, skal jeg tro Guillou. Foto:

Av
DEL

LeserbrevJeg har nettopp lest ferdig boken «1968» av Jan Guillou. Boken skildrer et svensk samfunn rundt årstallet 1968. Boken handler om en ung, svensk mann som nettopp har blitt advokatfullmektig. Han reiser litt i Europa som jurist, men jobber også i Sverige. Jeg likte boken, jeg vil tro den har korrekt historisk fakta, og den er godt skrevet. Jeg syns likevel at det ble gitt for mye tekst til juridiske prosesser og lignende ting som jeg trodde jeg skulle få vite om fra amerikansk rett. Jeg måtte dessverre hoppe over noen sider. Skulle jeg gitt boken et terningkast, hadde det blitt en 4-er.

Noe som slår meg raskt etter å ha lest boken er hvor polarisert samfunnet var på den tiden, skal jeg tro Guillou. Jeg vil samtidig tro at de svenske og norske samfunnsforholdene var relativt like, som betyr at det var en større polaritet/uenighet før enn i dag. Noen vil vel klappe seg selv på skuldrene for dette, men jeg, som tilhenger av venstresiden i politikken gjør ikke dette. Polaritet i politikken er for meg ikke negativt, det indikerer bare at vi er uenig, og det er ikke farlig. Det som er farlig er at det ikke er polaritet i politikken fordi da sitter de som allerede har makt med definisjonsmakten også. Dette betyr selvfølgelig ikke at jeg ønsker at samfunnet skal gå tilbake i tid – jeg er ingen reaksjonær! Likevel ønsker jeg at vi som (i hvert fall innbiller oss at vi) er på venstresiden i politikken anerkjenner at polaritet/uenighet er noe vi ikke bør argumentere bort. Vi kan altså lære noe av hvordan samfunnet var i Sverige i 1968.

Hvordan lærer vi noe fra det? Jo, at vi lærer å anerkjenne at vi på venstresiden sitter med definisjonsmakten uansett. Det er vi som kontrollerer om en samtale er politisk eller ikke. Det er vi som må ta den utfordrende samtalen, som både er utfordrerne for oss selv og den personen som vi velger å diskutere med. Vi må vite at vi står med «faktaene på vår side»; vi trenger en stor stat for å ivareta alle mennesker i Norge; vi må skatte de rikeste for at vi skal ha et mer likt samfunn, så de som har det vanskelig samtidig får det lettere.

En annen ting som jeg har observert i dagens samfunn er hvordan program som Debatten og Dagsnytt 18, i lag med Twitter spiller en perfekt rolle for å få deg til å tro at du utretter noe politisk. Du utretter INGENTING ved å legge ut dine «hot takes» og diskutere med en fremmed på Twitter om hvorfor du mener «A er bedre enn B» eller lignende. Du må ut i den virkelige verden og diskutere politikk med folkene rundt deg; som for eksempel med onkel som stemmer Høyre eller bestemor som stemmer FrP.

Kort sagt må du som anser deg selv som tilhører av venstresida tørre å ta diskusjonen med dem som mener noe annet enn deg selv. Du må tørre å utfordre de som er politisk aktiv på høyresiden, og du må tørre å utfordre de som ikke(!) er aktivt politisk i det hele tatt ved å ta opp politiske emner. Du utretter dessverre ingenting ved å legge ut «hot takes» i et ekkokammer på Twitter. Uten å diskutere politikk i offentlighet eller i sosiale situasjoner blir vi alle sammen borgerlige ved å gi definisjonsmakten til de som allerede har makta.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags