Derfor må Tana kommune straks ta vare på våre verdifulle kulturminner!

Av
DEL

Leserbrev«Da klokken var ca. 24.00 måtte jeg på do og pappa fulgte meg ut. Det synet som møtte oss glemmer jeg aldri. Alle hus på østre side av elva sto i flammer og ga gjenskinn i den speilblanke elva.»

Dette er en av mange og sterke øyenvitneskildringer fra «brannhøsten». Og det finnes bare en slik høst; I 1944 kommer vendepunktet for de allierte. Sovjet, England og USA har bestemt seg for å knuse Hitler og nazismen. Det skal gjøres ved bl.a. å presse tyskerne tilbake i nordvest (Finnmark/Finland).

Mens Vardø, Vadsø og Kirkenes blir bombemål som byer, «spares» de fleste mindre lokalsamfunn øst for Seidafjellet. Det er kommunene Tana, Berlevåg og Gamvik som mest får smake den «brente jords taktikk» når tyskerne trekker seg tilbake. Over 90 % av bygningene i Tana blir brent ned!

I høst er det 75 år siden dette skjedde. Vi vet ikke hvordan Tana kommune har tenkt å markere dette. Vi vet derimot at denne delen av vår ganske nære historie må fortelles til kommende generasjoner. Det er slik våre unge virkelig kan forstå hva totalitære regimer kan føre til av overgrep mot mennesker. Og det er slik de kan lære å stå opp for det liberale demokratiet, rettsstaten og menneskerettigheter.

Tana kommune har dessverre ingen samlet plan for å ta vare på våre kulturminner. Vi har et museum i Polmak med begrenset plass, mange gjenstander er lagret i det gamle bankhvelvet på Tana bru og vi har også et veimuseum i Skipagurra. I tillegg har det meget kompetente miljøet rundt CallidLagadus i Båteng en viktig samling og dokumentasjon av den elvesamiske kulturen. Også kvensk og norsk kultur har sine verneverdige minner i Tana.

Tana Venstre vil ha en Plan for kulturminnevern i Tana. Vi ser for oss at i løpet av få år skal være mulig å få etablert et statlig finansiert museum samlokalisert med Villakssenteret i Tana. Denne må selvsagt ligge tett ved gamle Tana bru. Denne brua er unik i norsk sammenheng. Den var i sin tid den lengste hengebrua over elv i Norge. Den ble bygd fordi Stortinget på 1930-tallet ville ha en «Nord-Norge-vei» fra Nord-Trøndelag til Kirkenes. Da tyskerne trakk seg ut av Øst-Finnmark, sprengte de brua. Likevel klarte norske ingeniører å bygge en kopi av den gamle, delvis med å bruke stålmaterialer fra originalen. I 1948 ble den høytidelig åpnet.

Tana Venstre mener det vil være en utilgivelig handling å gjenta sprengninga. Fjernes brua, kan man ikke angre etterpå. Vi ber derfor om velgernes støtte til å ta vare på både den gamle brua (noe staten dekker kostnadene ved) og til å satse på kulturminnevern i bred forstand.

Det ligger mange nye arbeidsplasser og muligheter for Tana dersom vi både bevarer brua og bygger opp dette kunnskaps- og kompetansemiljøet i Tana bru. Kanskje kombinert med et moderne konferansehotell?

En stadig større andel av turister og reisende er på jakt etter opplevelser og kunnskap. Kommer Tana Venstre inn med en stor gruppe i det nye kommunestyret, vil vi stå på for etablering av nye arbeidsplasser for å nå målet om å passere 3000 innbyggere igjen. For drøye 25 år siden var vi nesten 3400 mennesker i Tana – det naturlige sentrum i Øst-Finnmark!

Det er på tide med et skifte i Tana nå! Det kan velgerne gjøre noe med.

Av Thormod Holti og Børre St. Børresen, Tana Venstre

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags