«Tekstene i Bibelen er fortsatt aktuelle, men da må de settes inn i vår virkelighet»

PREKEN: Knut Sand Bakken, fungerende sogneprest, holdt preken ute i det fri.

PREKEN: Knut Sand Bakken, fungerende sogneprest, holdt preken ute i det fri.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerMange i Finnmark leser den hellige skrift som Guds ”klare” ord. Her i avisen leser vi at en kvinnelig prest ikke får tale i et bedehus som Samemisjonen eier. For Paulus sine ord om at kvinnen skal tie i forsamlingen gjelder også i dag. Og vielse av likekjønnede tillater i hvert fall ikke bibelen. Alt - eller i hvert fall det meste - gjelder for oss som lever i Finnmark i dag. Mange av oss er lært opp til å lese skriftene på denne måten. Og vi lytter til forkynneren uten å være kritisk og ha det nødvendige bakteppe.

Tidene forandrer seg. Tekstene er fortsatt aktuelle, men da må de settes inn i vår virkelighet. Og vi må ha med oss bakteppe for å forstå hva det egentlig handler om!

For helt å forstå de bibelske tekster må vi derfor ha med oss et bilde av samfunnsforholdene på Jesu tid. Hvordan samfunnet var bygd opp, blant annet hvem som hadde makt og myndighet – og hvem som ikke hadde det. Det var et typisk klassesamfunn. Slett ikke det eneste opp gjennom historien – det har vel snarere vært det vanlige. Vi kan se for oss en pyramide: På toppen en liten eksklusiv overklasse eller aristokrati, som bestod av kanskje 1 – 2 prosent av befolkningen. Under dem igjen en gruppe som stod til tjeneste for samfunnstoppene. Det var det vi kanskje kan kalle offentlige tjenestemenn eller byråkrater; ellers offiserer og skrivere og velstående kjøpmenn – i alt en 5-6-7 prosent, kanskje.

Og så under dem igjen, alle de andre, rundt 90 prosent – for en stor del fattige bønder. Og slaver, selvfølgelig; de hørte jo til blant de laveste, men hadde tross alt en plass innenfor pyramiden, innenfor systemet. Disse rundt 90 prosent var det som utgjorde det økonomiske grunnlaget i samfunnet.

Men så – og dette er viktig for å forstå det vi leser om i evangeliene! I et slikt samfunn var det alltid noen som falt utenfor. Noen som ikke hadde noen plass i denne maktpyramiden, ikke en gang helt på bunnen – men som, billedlig talt, hadde falt ut mellom sprekkene i bunnen av pyramiden. De ikke hadde noen jord å dyrke og hadde derfor heller ikke noe å tilby, Disse var helt uinteressante for makteliten.

Det var en litt uensartet gruppe, en god del av dem var bønder, som hadde mistet jorden sin. De var da henvist til å jobbe som dagarbeidere – folk som ble leid inn, hvis de var heldige, til å gjøre et dagsverk. Jesus fortalte lignelser om dét. Videre kunne det være syke og funksjonshemmede, prostituerte, barnløse enker, og barn. Alle disse var bare utlevert, rett og slett, på nåde og unåde – til almisser, i beste fall. Ingen av dem hadde noe å tilby til dem lenger opp i systemet. For de var ganske enkelt utenfor systemet. Det er disse tømmermannssønnen Jesus ofte henvender seg til i evangelietekstene som det prekes over på søndagene.

De aller fleste av oss er med våre personnummer i systemet. Det var ikke de Jesus ofte talte til. Derfor må vi alltid ha med oss et bakteppe når vi møter kristen forkynnelse!

Jesus viser til de gode levereglene om hvordan vi mennesker skal leve sammen på en god måte – der vi skal ta hensyn til hverandre og ha omsorg for hverandre.

Tømmermannssønnen vil at vi som lever i dag skal være med å virkeliggjøre Guds visjon og Guds drøm for alle – og da ikke minst de han kaller ”disse mine minste”? En visjon av et samfunn der den minste er den største, og der de siste fort vekk kan bli de første. Altså en visjon som i grunnen bryter ganske radikalt med de verdiene vi ofte lever etter. For de passer rett og slett ikke inn i vårt samfunn hvor vi dyrker det sterke og vellykkede!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags