De svakeste går ikke i protesttog

Vil de svakeste rammes av kuttene i helsesektoren i Porsanger?

Vil de svakeste rammes av kuttene i helsesektoren i Porsanger? Foto:

Av
DEL

LeserbrevPorsangers budsjettforslag for 2020 er ingen lystelig lesning.

Flere grupper som blir rammet av rådmannens forslag til kutt og innsparinger har allerede vært ute i media og tatt til motmæle. Men de som ikke har anledning til å fremme sine syn på denne måten er de svakeste gruppene, blant andre de som er kommet dit at de er avhengige av hjelp til de fleste sider av hverdagen. Verken min mor eller andre som er langtidspasienter på sykeavdelinga i Lakselv kommer til å gå i fakkeltog eller rope høyt. Derfor kan de fort bli glemt når politikerne skal ta de endelige avgjørelsene.

De har i de fleste tilfeller betalt sin skatt gjennom et langt liv, og bidratt til å bygge opp det apparatet som skal ta vare på de i den siste perioden av livet. De delbetaler tilbudene de får gjennom 85 prosent av sin pensjon eller brukerbetalinger. Det burde vært en selvfølge at de og andre svake grupper blir vernet mot følgene av nedskjæringene, og at vi som er relativt friske, oppegående og midt på livstreet tar de kraftigste støytene.

Under fremleggelsen av budsjettet sa rådmannen at sektorledere, avdelingsledere og tillitsvalgte har fått uttale seg i løpet av prosessene som har ført til de endelige forslagene til innsparinger.

De som hittil ikke har fått delta i prosessen er brukerne, og i de tilfeller der det er nødvendig, vi som er deres pårørende. Vi må hente vår informasjon via media og kommunens nettsider. Vår eneste mulighet til å påvirke resultatet er å henvende oss til politikerne som til slutt skal ta den endelige avgjørelsen.

Rådmannen har foreslått kutt i bemanningen på sykeavdelingen med over en million kroner. Dette skal være avvikling av en ekstraordinær ressurs, i hovedsak som legevaktsykepleier. Med bedre legedekning vil dette medføre lite konsekvenser, ble det sagt under budsjettpresentasjonen.

Jeg bet meg fast i ordene ”lite konsekvenser”. Det vil si at nedskjæringene kanskje ikke blir helt uten konsekvenser likevel? Og hvem vil i så fall til slutt bli rammet? Vil noen av oppgavene bli overført til annet personell ved sykeavdelingen? Vil de også få nye oppgaver som følge av andre kutt?

Få deler av helsevesenet i Porsanger har i dag overkapasitet. Slik jeg har opplevd det er arbeidshverdagen på sykeavdelinga slett ikke preget verken av lange kaffepauser eller mangel på oppgaver. De som jobber der gjør en meget god jobb for å sørge for at min mor og de andre har en god tilværelse.

Men dette er en skjør virkelighet. Hva skjer den dagen de som er på vakt må ta stilling til dilemmaet: Hvem skal vi hjelpe først – akuttpasienten som er på vei inn, de som er kommet tilbake fra sykehus og skal trenes opp til en vanlig hverdag, eller langtidspasientene som venter på å få mat, komme seg på toalettet eller å legge seg? Jeg er litt redd for at det er de siste som må vente.

Kanskje min frykt er ubegrunnet? Kanskje ikke? Til det vet jeg for lite om hva som ligger bak rådmannens forslag. Uansett er det politikernes plikt å sette seg inn konsekvensen av sine vedtak før de gjør de. Det er deres ansvar å gjøre klare vedtak og ikke overlate problemene og dilemmaene avgjørelsene medfører til administrasjonen og den enkelte ansatt. Ellers kan det hende at vedtakene får følger man slett ikke tenkte seg, og til slutt ramme de aller svakeste.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags