«Trist å legge ned asylmottak»

Av

Når vi nå legger ned mottaket i Porsanger og Alta, vil jeg benytte anledningen til å takke alle som har bidratt til å gjøre beboernes hverdag best mulig, skriver avdelingsdirektør Christine Wilberg i Utlendingsdirektoratet (UDI).

Christine Wilberg

Avdelingsdirektør

Utlendingsdirektoratet

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Christine Wilberg, avdelingsdirektør i Utlendingsdirektoratet (UDI). Pressebilde.

Christine Wilberg, avdelingsdirektør i Utlendingsdirektoratet (UDI). Pressebilde. (Foto: )

DEL

Tilbud: iFinnmark + for kun 29,- ut påsken

MeningerSelv om det er rasjonelt og økonomisk riktig å legge ned mottak, er det alltid trist fordi det berører ansatte, beboere og mange lokalsamfunn.

UDI og utlendingsforvaltningen har vært gjennom to år med ekstremt stor variasjon i ankomsttallene. Rekordhøye 31.500 ankomster høsten 2015 stilte hele systemet overfor en prøve ingen kunne forutsi. Og det dramatiske fallet i ankomster i 2016, med drøyt 2.500 hittil i år, var det heller ingen som så.

LES OGSÅ: UDI legger ned ytterligere 3.800 mottaksplasser

Et av UDI sine samfunnsoppdrag er å gi asylsøkere et nøkternt og forsvarlig botilbud mens de venter på svar på asylsøknaden. UDI skal drive mottaksvirksomheten på en kostnadseffektiv måte, som betyr å tilpasse kapasiteten til behovet.

Når ankomstene nå er lave, og en stor andel av de som kom til landet i 2015 etter hvert bosettes eller returnerer, må mottakskapasiteten reduseres.

Dessverre er det ikke slik at vi dermed har mange helt tomme mottak rundt om i Norge, realiteten er at vi har mange «halvtomme» mottak, hvor mange bor eller jobber.

Verdig avslutning

UDI er selvfølgelig klar over at nedleggelsene av mottak oppleves som ubehagelig for beboere og ansatte. Vi skal gjøre det vi kan for å gjennomføre flytting til nytt mottak på en verdig måte.

LES OGSÅ: 25 ansatte står uten arbeid

For enslige mindreårige vil vi være spesielt oppmerksomme, så de som er venner eller har andre relasjoner, i størst mulig grad kan flytte til samme mottak. Det vi ikke klarer å få til, er at ungdommer som går på skole, kan fortsette på samme skole.

Også andre berøres av nedgangen i antall asylsøkere. Ansatte, frivillige og kommuner har gjort en stor innsats for at beboere i en vanskelig livssituasjon, skal få dekket sine ønsker og behov. UDI har ikke noe direkte arbeidsgiveransvar for ansatte på mottak, men vi ønsker å gjennomføre prosessen på en måte som gir driftsoperatørene mulighet til en god avslutning av arbeidsforholdet for ansatte i mottak.

Takk til de frivillige

Kommunene har flere viktige oppgaver relatert til mottaksdriften. Jeg vil berømme vertskommunene i Finnmark, for raskt å ha et tjenestetilbud klart for beboere i mottak.

Nå som mottak legges ned, må kommunene redusere dette tjenestetilbud, og solid kompetanse og erfaring blir borte. UDI forstår at dette er krevende for de ansatte og for vertskommunene.

For mottakene er de frivillige en stor ressurs for aktivisering og støtte til beboere. UDI har over år lært seg å anerkjenne denne viktige innsatsen og vi har i år inngått intensjonsavtaler med flere av de landsomfattende organisasjonene. Formålet er økt aktivitet for beboerne i mottak.

Flyttingen

Vi har i høst sagt opp avtaler for drøyt ti tusen plasser. Mottakene tømmes nå gradvis, slik at de er helt tomme i god tid før avtalene løper ut. De som må flytte til et nytt mottak, prøver vi å flytte internt i regionen, men dessverre må veldig mange flytte til andre regioner i Norge.

Vi og mottakene har gode rutiner for dette, slik at beboerne får nødvendig oppfølging og hjelp til det praktiske ved flyttingen.

Mange beboere i mottakene har fått vedtak om opphold og skal bosettes. Vi samarbeider med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) som har ansvar for bosetting, slik at mange av de bosettingsklare forhåpentligvis kan flytte til sin nye hjemkommune.

Andre beboere har fått avslag på asylsøknad og skal returnere til hjemlandet. Dette er noe både politiet og UDI arbeider med året rundt. UDIs oppgave er å tilrettelegge for at flest mulig returnerer assistert til hjemlandet. Det gir mulighet for en verdig retur, og å planlegge reetablering i hjemlandet.

Hva skjer videre?

Det mest sannsynlige scenariet for 2017 er en videre nedlegging av mottak. Fortsetter antallet asylsøkere å holde seg på et lavt nivå, vil stadig flere plasser stå tomme etter hvert som flere beboere blir enten bosatt eller returnert.

Men stiger antallet nyankomne asylsøkere mer enn hva mottakene har kapasitet til, vil vi måtte opprette nye mottak rundt omkring i Norge.

Som alle skjønner, styres dette av forhold i stor grad utenfor landets grenser. Og jeg forstår godt at dette berører lokalsamfunn i stor grad – både når vi oppretter og når vi legger ned mottak.

Men skulle vi igjen opprette nye asylmottak i kommende år, både håper og tror jeg at kommune og lokalsamfunn vil ta det imot på en god måte.

Artikkeltags