(Nettavisen): Handelsbanken Capital Markets er ute med en fersk konjunkturrapport, og det er ingen morsom lesning for alle med lån.
– Hovedbudskapet i rapporten er en mer langvarig rentetopp. Det har vært mye diskusjoner om hvor høy styringsrenten skal bli, 3,75 prosent eller 4 prosent. Vi har siden i vinter spådd 3,75 prosent, da vi oppjusterte prognosen ganske kraftig.
– Samtidig sier vi at det tar tid før rentene kan settes noe ned igjen. Vi spår at rentetoppen på 3,75 prosent varer hele neste år, og renten kan først settes ned i begynnelsen av 2025, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets til Nettavisen.
Slår denne prognosen til, må de med boliglån regne med renter over 5 prosent i nesten to år fremover. Handelsbanken spår to renteøkninger til, i henholdsvis juni og september.
Rentekuttene drøyer i USA
– Hvorfor blir det ingen rentenedgang før i 2025?
– Det henger litt sammen med rentesynet internasjonalt. Vi mener blant annet at markedet lenge har gått for langt i å spekulere i rentekutt fra den amerikanske sentralbanken i år. Vi tror ikke den kutter renten før i første kvartal neste år, og at den europeiske sentralbanken følger på med kutt i kvartalet etter.
– Norges Bank vil nok også denne gangen henge enda litt lenger etter, og det peker igjen mot senere kutt i Norge, svarer Hov. Det er også en viss risiko for at Norges Bank må heve renten til 4 prosent.
Hov mener sentralbanken nå står overfor mer krevende avveininger i rentepolitikken.
– Hittil har det vært lett, fordi arbeidsledigheten er lav og den underliggende prisveksten har vært veldig høy. Da er det greit å øke renten.
– Men nå begynner økonomien å bremse, og arbeidsledigheten har begynt å stige. Da må Norges Bank avveie hensynet til produksjon og sysselsetting opp mot en høy prisvekst. Vi nærmer oss et punkt der nok er nok, sier Handelsbankens sjeføkonom om rentene.
Prisvekst langt over målet
Hov og kollegaene venter en total prisvekst i år på 5,2 prosent og en underliggende vekst på 5,7 prosent. Denne prisveksten, korrigert for energipriser og avgiftsendringer, er skyhøyt over det langsiktige målet på 2 prosent.
Handelsbanken venter at den såkalte kjerneinflasjonen vil holde seg på 6-tallet de nærmeste månedene, men falle til godt under 4 prosent neste år.
– Hvis kronen ikke svekker seg ytterligere, men heller styrker seg litt, som vi tror, vil det trekke ned den importerte prisveksten. En lavere rentedifferanse mot utlandet vil også hjelpe norske kroner, sier Hov. I dag er rentenivået i flere land høyere enn i Norge.
En fersk rapport fra det regionale nettverket til Norges Bank viser dessuten at forventningene til pris- og lønnsveksten fremover er fallende.
Kronen skaper hodebry
Men den rekordsvake kronen skaper hodebry for Norges Bank og for mange bedrifter og husholdninger. Svekkelsen av kronekursen vi nå er vitne til, er ifølge Handelsbanken omtrent den samme som under oljeprisfallet i 2014.
– Det har skjedd et trendskifte siden 2013. Oljenæringens andel av aktivitetene på fastlandet har falt fra 9 til 5 prosent. Med priser på 110-115 dollar fatet var oljenæringen den gangen superlønnsom.
– Oljebransjen er fortsatt en viktig næring, men næringen utgjør en mindre andel av norsk økonomi, fastslår Hov.
Handelsbanken skriver i rapporten at kronesvekkelsen skyldes en rekke forhold, som salg av kroner ved kjøp til Oljefondet, lavere renter i Norge enn i utlandet, et usikkert investeringsklima og styrking av euroen.
– Men kronesalgene er en ren veksling som Norges Bank utfører på vegne av staten. Over tid er det oljepengebruken som er av betydning for valutamarkedet. sier Hov. Men Norges Banks kronesalg kan påvirke kursen. Det er ikke alltid sammenfall mellom kronesalgene, og oljeselskapenes kronekjøp,
For lavt
Arbeidstakerne tapte kjøpekraft i fjor, det kan de gjøre i år også, selv med en lønnsramme på 5,2 prosent. Det tekniske beregningsutvalget (TBU), som partene i arbeidslivet støtter seg på, spådde i mars en prisvekst fra 2022 til 2023 på 4,9 prosent. Men, i april var årsveksten hele 6,4 prosent.
– Et anslag på 4,9 prosent virker urealistisk?
– Vi tror det er litt lavt, men det er ikke himmel og hav sammenliknet med vårt anslag på 5,2 prosent. Da TBU kom med anslaget, var kronekursen sterkere, og energiprisene svinger mye, forsvarer Hov.
Handelsbanken tror på en samlet lønnsvekst fra 2022 til 2023 på 5,4 prosent.
Rentene ødelegger
– Lønnsveksten i år blir høy fordi prisveksten i fjor ble høy. Etter et kraftig fall i reallønnen i fjor er det rom for høyere lønnsvekst i år og å balansere inntektsfordelingen mellom arbeidstakere og kapital, sier Hov.
Han har et hjertesukk og advarer: For de som har lån, blir den totale realinntektsveksten uansett negativ. Selv om reallønningene skulle stige litt, overskygges dette av nye renteøkninger fra Norges Bank
– Med den renteoppgangen vi nå venter, svekker det realinntekten til husholdningene med 1,5 prosent.
Handelsbanken vier boligmarkedet mye plass i rapporten og skriver at boligrekylen er utsatt. De norske boligprisene ser så langt ut til å være immune mot rentehevingene fra Norges Bank. Det blir de ikke fremover, nå kan prisene falle.
Forutså ikke renteøkningene
– Det henger igjen sammen med rentesynet vårt. Rentene skal nok mer opp enn de aktive i boligmarkedet forutså på begynnelsen av året. Da var det snakk om at rentetoppen kanskje var nådd, og regjeringen hadde lettet på utlånsforskriften.
– Det ga en ekstra stimulans til boligmarkedet i starten, men vi mener vi først må se at rentetoppen er nådd før vi kan si at boligprisbunnen er nådd, sier Hov. Men noe boligkrakk blir det ikke, spådommen er en gjennomsnittlig nedgang fra 2022 til 2023 på 0,7 prosent.