Det er sjokkerende at den norske regjering tillater dumping av mikset gruveavfall i norske fjorder- og på toppen av det hele begunstiger gruveselskap å benytte en nasjonal laksefjord som en åpen avfallsplass, og det gratis! Norges Miljøvernforbund (NMF) har klaget inn for EFTAs overvåkningsorgan ESA tre ganger. ESA er meget forsiktig i sine svar, men har opprettet en egen granskningssak som baserer seg på en sammenstilling av flere organisasjoners klager.

Mange har nå fått med seg at det tyske selskapet Aurubis har trukket seg fra avtalen med Nussir om å kjøpe kobberkonsentrat- og enkelte hevder at Aurubis reagerte veldig sent med å trekke seg ut av avtalen. Jeg er enig, Aurubis skulle tidlig undersøkt nærmere om Nussir fulgte opp sirkulærøkonomiens retningsvalg, Aurubis ville funnet avvik. Selv om elektrifisering medvirker til at CO₂ utslippet reduseres i selve utvinningsfasen så er hovedproblemet knyttet til at det årlig dumpes millioner av tonn mikset avfall rett ut i fjordsystemet. Bare det alene grunnlag nok til å trekke seg fra avtalen.

De fleste peker på hensynet til reindrift og lokalmiljøet som hovedårsaken til helomvendingen. Min mening er at bildet langt mer sammensatt og forpliktende. Aurubis er forpliktet til å følge EUs miljø-retningsvalg som er nedfelt i en rekke direktiver, der følgende fokusområder er beskrevet:

Beskytte jord, luft og vann.

Redusere avfallsmengden.

Resirkulere.

Ta hensyn til natur og miljø.

Forhindre forringelse av menneskers og dyr sin helse.

Hadde situasjonen vært annerledes hvis Nussir fremla planer om å opprette deponi på land, som tilfredsstiller de sirkulærøkonomiske krav? Det er mulig, men det fordrer et samarbeid mellom selger og kjøper (felles ansvar)- og selvfølgelig skal løsningen inkludere urbefolkningen- og det øvrige samfunn sitt behov. Problemfritt er det ikke, men denne løsning er den eneste farbare vei. EU retter stor innsats på sirkulærøkonomi- og etter å ha studert Aurubis sin hjemmeside finner jeg raskt ut at bedriften faktisk er gjennomgående opptatt av å følge EUs retningsvalg, noe bedriftens målsetting beskriver:

«Vårt mål er å minimere miljøpåvirkningen av virksomhetens aktiviteter. Viktige hensyn i selskapets miljøbeskyttelsesarbeid er å opprettholde vann, luft og jordkvalitet i våre anlegg og områdene rundt, samt håndtering av avfall ansvarlig».

«Metallgjenvinning er et kjernevirksomhetsområde for Aurubis. slik bidrar vi betydelig til sirkulær økonomi».

Det fremgår tydelig at sirkulærøkonomien står veldig høyt oppe på bedriftens dagsorden- og der metoden «closing-the-loop» blir beskrevet inngående i form av mottak og resirkulering av råvarer, skrap, mikset avfall, produksjonsavfall, slagg fra støperi, kretskort, elektronikk, metallegeringer.

Så hva gikk galt? Kjøper må ha vært bevist på sitt medansvar i Nussir sin utvinningsplan- og gjennom det forsikret seg om at sirkulærøkonomiens krav ble innfridd, sett i et «closing-the-loop» perspektiv.