I disse dager starter rivingen av Kautokeino barne- og undomsskole, den ble bygget på 50-tallet, og nå var det på høy tid at kommunen prioriterte nybygg.

Til høsten starter det ikke mindre enn 50 unger på første klassetrinn i denne lille, store kommunen. Flere enn hva de mer dystre framskrivningene til Statistisk sentralbyrå har kunnet melde om. 50 førsteklassinger er et løfterikt tall for en kommune med 2910 innbyggere totalt, og dette forplikter oss ditto. Jeg håper kommunen dimensjonerer den nye skolen for både plass og innhold for de som skal være og bære framtida.

Som fastlege og tillitsvalgt i legeforeningen har jeg fulgt debatten om dimensjoneringen av Nye Hammerfest sykehus. Tillitsvalgte og ansatte er bekymret for at det bygges for smått, og jeg deler deres bekymring. Jeg er også bekymret for at prosessene synes å være rigget slik at vektige argument for fag og drift taper og forties mot et satt budsjett. I verste fall kommer man ut med nytt hus, men med mindre plass og færre hjemme.

Som en del av et fastlege- og legevaktskorps for disse 50 skolestarterne, og for resten av de barnerike kullene vi har i Kautokeino må jeg målbære at ved siden av å telle antall barn i fylket, så må man også i riggingen av en barneavdeling hensynta at sykehuset ikke befinner seg i umiddelbar nærhet for veldig mange av de ungene som vil ha behov for spesialisthelsetjeneste.

Når man bor 27 mil, og to fjelloverganger, unna sykehuset så gjør vi grundige legevurderinger for best mulig å sile de som skal innlegges direkte fra de som kan observeres noe tid ved sykestua, eller fra de som kan ses an eller behandles hjemme med rekontakt ved forverring.

Sykdomstilstander som kunne kvalifisert til dagbehandling om man bor nært sykehuset blir for en 2-åring fra Kautokeino, Gamvik eller Kirkenes for krevende.

Man kan ikke med et pennestrøk avfeie avstandene i fylket, men vi må ta hensyn til dette når vi skal telle liggedøgn og poliklinisk virksomhet.

Gjør man ikke det så tryller man med tall og avstander i barnas disfavør.

Tallmaterialet for barneavdelingen må omfatte alle barn som er innlagt på sykehuset.

Selv om barna er innlagt for blindtarmbetennelse eller et benbrudd, så hører de hjemme på nettopp en barneavdeling hvor det finnes barnekyndig pleiepersonell og hvor de skjermes fra voksenpasienter. Dette er en pasientrettighet nedfelt i lovskrift om barn på sykehus.

Det kan synes, og er, langt for mange til den eneste barneavdelingen i Finnmark. Men bygges den for liten med for få sengeplasser fordi man i prosjekteringen stikker hodet i sanden for de reelle tall og avstander, ja så blir det for de som ikke får plass en enda lengre reisevei.

Ved tidskritiske tilstander kan avstanden i verste fall bli for stor. De fleste barn er friske, men syke barn er sårbare og har små reserver sammenlignet med voksne. Tromsø, Bodø og Trondheim blir de neste alternativene. Ved en reduksjon fra 8 til 5 senger vil barneavdelingen langt oftere være full uten plass til barnet som trenger innleggelse. Dette er enkel matematikk, og at det blir dyrere og mer ressurskrevende å sende videre vet vi også.

I kommunene langt fra sykehus kan jeg med håden på hjertet si at vi fastleger ikke har rom innenfor det forsvarlige for å sile strengere enn det vi allerede gjør.

Dimensjoner barneavdelingen ved Nye Hammerfest sykehus verdig barna og fremtida i Finnmark!