By og land, hand i hand

Av

Nei, dette ordtaket passer ikke lenger.

DEL

Finnmarksdebatten Under dagens politiske styring skal landet, eller distriktene som det heter nå, bort. Dette synes å være den viktigste saken for vår sittende regjering. Byene skal ligge som store topper eller maurtuer i de flateste og mest bygge vennlige områdene og bare hente inn de rike ressursene i form av folk, fisk, olje og gass og mineraler og naturopplevelse som finnes så rikelig av i vårt langstrakte land og frodige kyst.

Alt kun ved hjelp av den rikdom som de har klart å samle i tua si av penger, kunnskap og kompetanse, og ikke minst miljø.

Personlig liker jeg ekstra godt Kjell Aukrust sin fortelling om Flåklypa og Reodor Felgen som vant kampen mot kjeltringen som stjal Reodors oppfinnelser og flyttet til byen for å bli stor og rik av sin stjålne kompetanse.

Reodor vant kampen.

Men det går ikke så greit i vårt virkelige liv.

Regjeringen vil ikke erkjenne at deres sentraliseringspolitikk er totalt ødeleggende for distrikts Norge, og dermed også for hele landet.

Det var tidligere en offentlig sannhet at digitalisert utstyr gjorde at fagfolk kunne kommunisere med andre fagfolk med kontorsted langt borte. Men dette var en negativ faktor i forhold til politikernes ønske om sentralisering.

Dermed ble ordet «miljø» det nye nøkkelordet. Dette ga næring til en ny omdreining på sentraliseringsskruen. Både nye og gamle bedrifter kunne på denne bakgrunnen nå kreves lagt til byen.

Hva har jeg imot byen? Ikke så mye egentlig. 4 av mine 6 barn har etablert seg i Oslo og lever godt der.

Barna våre sier det er vi som foreldre som har skylda fordi vi inspirerte dem til å ta høyere utdanning.

Derfor måtte de dra dit der slike arbeidsplasser er. Dette ble sagt med et glimt i øyet, men har en viss realitet. Distriktenes historie viser at det var mennesker med kompetanse og status som var idemakere og grunnleggere av folkebibliotek, sangkor, musikkorps og orkester, småe bedrifter, utdanningstilbud og tiltak for å inspirere til kreativ tenkning.

Men ved sittende regjerings politikk flyttes nå alle disse ressurspersonene inn til den største byen i fylket. Hvor dum må en politiker være for ikke skjønne at slik sentralisering er å ta strupetak på distriktene?

Tidligere var byenes vekst et resultat av samhandling med det omkringliggende distrikt.

Nå har sittende regjering ved sine politiske vedtak bidradd til at nesten all offentlig administrasjon flyttes inn til byen.

Bare de kommunene som ennå består som før og har egen administrasjon kan besøkes for å få hjelp.

Tromsø, som av regjeringen er blitt fylkes by for Nord-Norge fra grensen mot Narvik og helt til Grense Jakobselv, skiller seg på ingen måte ut som mere distriktsvennlig enn andre større byer i Norge.

Snarere tvert om. Både gamle og nye tilbud og tiltak skal til Tromsø, for der er det så mange gode tilbud (og miljø) fra før.

Det hjelper også lite at vi som bor lengst unna UNN i Tromsø synes vi har lang nok vei til faglig hjelp ved UNN når vi trenger det, uten at vi i tillegg skal måtte vente på at den (syketransporten) først skal komme ut fra Tromsø til «åstedet».

Uansett skal helikoptre og sykebiler hentes inn fra distriktene og ha tilhold så nær Tromsø som mulig.

I tillegg kommer at det er færre med kunnskap og erfaring fra livreddende førstehjelp dess lengre ut i distriktene du kommer.

Nå har Tromsø typisk nok også funnet ut at Nord-Norge banen skal til Tromsø. Derfor store oppslag om dagens reisetid fra Tromsø til Oslo med buss/jernbane.

Norge slutter ikke i Tromsø, men ved Grense Jakobselv.

Banen skal selvfølgelig bygges helt til Kirkenes.

Når Finnland tilbyr seg å bygge jernbane gjennom Finnmark og til Kirkenes fra det finske jernbanenettet, er det fordi Sør-Øst passasjen gir mulighet for at varetransporten til/fra Asia i fremtiden vil komme med båt til Kirkenes og så med jernbane til Europa.

Men dette er ikke interessant for politikere som har sitt ståsted i Tromsø, Oslo og Drammen.

Oslo og Drammen er i dag importsteder for varer som kommer med båt fra Asia, og Tromsø vil bare bli større.

Da representanter fra China og USA møttes i Narvik for en tid tilbake for å drøfte mulighetene for å bruke Narvik som utskipningshavn for vareleveranse til og fra USA og China, møtte ingen fra NSB eller politiske myndigheter i Norge.

Ingen positive utspill fra fylkesbyen Tromsø?

Noe av det mest grotesk vedtak av sittende regjering, er sammenslåing av Troms og Finnmark til et fylke.

Mot folkets vilje, som så ved så mange andre vedtak. Sannheten er at Finnmark var for stort fra før. Med alt for dårlig tilrettelagte kommunikasjonsmuligheter som igjen setter grenser for god intern samhandling både politisk og næringsmessig.

Befolkningen tilhører ulike kulturer som hver for seg trenger rom for personlig og samfunnsmessig utvikling. Denne befolkningen er samer, kvener og bumenn. Blir det da bedre når avstandene til administrasjonsbyen nesten dobles, og folket der ikke en gang vil se gateskilter med samiske navn?

Det teller heller ikke positivt at 2. verdenskrigens krigshandlinger i Nord-Norge og Finnmark nærmest er tiet i hjel av våre sentrale myndigheter.

Jeg vil anbefale alle å lese flg. bøker om 2. verdenskrig i Finnmark, Troms og Nordland:

  • Asbjørn Jaklin BRENT JORD – 1944-45
  • Torkel Hovland: GENERAL CARL GUSTAV FLEISCHER – Storhet og fall
  • Olav Vollan og Johan Helge Berg: FJELLKRIGEN 1940 – Lapphaugen – Bjørnfjell
  • Per Kristian Olsen: JEVNET MED JORDEN – Brenning av Finnmark og Nord-Troms 1944
  • Knut Magne Lundemo: FRA NØYTRALITETSVAKT TIL KRIG
  • Alf R. Jacobsen: SKJEBNEHØST – Nord Norge 1944
  • Ronald Bye: LOJALITETENS PRIS.

Den siste er om hetsen mot partisaner i Finnmark.

Partisaner er norske menn som spionerte for russisk militær på tysk sjømilitæres bevegelser som var en fare for konvoiene av bl.a. norske skip med olje og krigsmateriell fra USA til Russland. Disse ble etter krigen nektet å kunne få tilgang til lønnet arbeid.

For få år tilbake ga kongen vår folkets takk og unnskyldning for deres innsats og det som hadde skjedd etterpå. Det er derfor en hån mot folket i Finnmark når Stortinget nå fratar dem retten til å styre sitt eget fylke.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags