Brønnpisserne – og deres ofre

Av
DEL

MeningerI 1961 skrev den norske forfatteren Sigbjørn Hølmebakk den senere så berømte kronikken «Brønnpisserne» i Dagbladet, om mistenkeliggjøringen og personforfølgelsen av kommunister og andre radikale under den kalde krigen. Tilfeldig eller ikke; Arne Reginiussens Ukeslutt-kommentar «Kommunisme er ikke humant» fredag 9. august følger bare opp Oddvar Nygårds kommentar «Kommunistenes nye klær» på Nordnorsk Debatt i Nordlys fra april i år, og er nok bare enda et bilde på at det eldgamle kommunistspøkelset fortsatt holdes i live og brukes for alt det er verdt, og at Hølmebakks legendariske kronikk er like aktuell i dag som for 58 år siden.

Deres forsøk på å klistre dagens Rødt til AKP (ml) fra tidlig 70-tall blir like fordummende som om dagens FrP skulle stilles til ansvar for holdningene til partiets grunnlegger Anders Lange fra samme periode. Men siden Reginiussen har belært oss om kommunismens lite ærerike historie helt tilbake til tsartiden, kan det jo være interessant å se også på noen av hjertesakene til Anders Langes Parti (ALP), som det het på den tiden, altså for nærmere 50 år siden. Langes politiske syn var blant annet sterkt preget av rasisme. «Ingen stemmerett til negre», «Stopp blandede ekteskap», «Hver nasjon en rase», «Ingen u-hjelp til de sorte» er bare noen av hans utsagn. Naturlig nok var han med slike holdninger en sterk forsvarer av apartheidregimet i Sør-Afrika, og motstandere av systemet ble stemplet som «forrædere av den hvite rase». Ikke til å undres over at partiet hans mottok pengegaver fra apartheidregimet til finansiering av valgkampen i 1973. Når vi i tillegg vet at mannen var en sterk motstander av kvinnelige stortingsrepresentanter må det være lov å antyde at sett i ettertid har heller ikke den ekstreme høyresiden her hjemme så veldig mye å skryte av ...

En ting bør vi likevel kunne være enige om; historien har vist oss at alle totalitære ideologier – politiske så vel som religiøse – har endt opp med ufrihet, ulikhet, blodig undertrykkelse, fengsling og drap. I tillegg til eksemplene Reginiussen nevner bør det være nok å nevne Hitlers Nazi-Tyskland samt fascistdiktaturene til Franco-regimet i Spania og Mussolini i Italia. Og i dag ser vi at den ekstreme høyresidens fascister og nynazister rører på seg igjen mange steder – ubehagelig nær oss også ...

Naturligvis vil ingen mennesker med vettet noenlunde i behold benekte eller forsvare noe av dette. Derimot er det viktig å påpeke det som var utgangspunktet for Hølmebakks kronikk fra 1961; nemlig mistenkeliggjøringen og forfølgelsen av tusenvis av mennesker – også her i vårt eget land – som aldri hadde gjort seg skyldig i annet enn å benytte seg av sin demokratiske rett til å mene noe annet enn makthaverne. Mange av dem fikk livet ødelagt.

Det mest groteske eksemplet på dette er vel norske myndigheters behandling av våre krigsseilere etter annen verdenskrig, som av fremtredende politikere – med velvillig assistanse fra enkelte aviser – ble stemplet som «en kommunistisk dekkorganisasjon som måtte bekjempes med alle midler» og beskyldt for kommunistisk undergravingsvirksomhet, da de kjempet for å få utbetalt de oppsparte midlene fra Nortraships sjømannsfond; penger som var innbetalt i løpet av krigen av krigsseilerne selv, og var tenkt å skulle komme dem eller deres pårørende til gode etter krigen.

Og ta gjerne med partisanene i Finnmark, og andre motstandsgrupper ulike steder i landet. I likhet med krigsseilerne var dette mennesker som hadde gjennomgått større lidelser og ofret mer enn vi andre er i stand til å fatte, i kampen for frihet, konge og fedreland. Desto mer ubegripelig er takken de fikk da krigen var slutt; i kjølvannet av disse svertekampanjene opplevde de overvåkning, avlytting, svartelisting, eksklusjoner og yrkesforbud i flere tiår. Den største skampletten i Norges historie.

Fra Reginiussen og Nygårds kommentarer går det en klar parallell tilbake til den kalde krigens mistenkeliggjøring og forfølgelse av annerledes tenkende. Som sønn av en krigsseiler som opplevde krigens redsler gjennom nesten seks ufattelig lange år, synes jeg brønnpissingen deres anno 2019 lyser gult og stinker ille.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags