Bompenger i nord og sør – med forskjellig virkning ?

POLITIKK: For at man i det hele tatt skal kunne påstå at man kan få til en reduksjon av biltrafikken i småbyer i Nord-Norge, må man ha reelle alternativ til bilen. Da blir spørsmålet, har vi det da? skriver Ole Martin Rønning (H).

POLITIKK: For at man i det hele tatt skal kunne påstå at man kan få til en reduksjon av biltrafikken i småbyer i Nord-Norge, må man ha reelle alternativ til bilen. Da blir spørsmålet, har vi det da? skriver Ole Martin Rønning (H).

Av
DEL

MeningerBompenger på veier ble innført i sin tid for å påskynde veibygging. Det var først og fremst de store byene i sør som kom på ideen, og innførte bompenger på en del nye veier. Etter hvert, innførte man bommer, som faktisk forlangte betaling for i det hele tatt å komme inn i byene, og dette gjordebompenger mere lik en fiskal skatt. Senere ble denne skatten utvidet ved lovendringer, til å bli en form for kommunal skatt som kunne brukes til både kollektivsatsing, sykkelveier, grøntanlegg og diverse annet, og siden kommunene ikke oppbevarer pengene fra bommene i en egen kasse, ble dette en finansieringskilde til kommunene ute av kontroll, slik vi ser spesielt i Oslo.

Bypakkene er faktisk et nytt begrep i saken, en ekstra metode for å beskatte biltrafikk i enda større grad enn i dag, også under dekke av at dette er miljøfremmende, men er det i småbyer i nord?

For at man i det hele tatt skal kunne påstå at man kan få til en reduksjon av biltrafikken i småbyer i Nord-Norge, må man ha reelle alternativ til bilen. Da blir spørsmålet, har vi det da?

Hvis store veiinvesteringer er nødvendig, og våre småbyer med f.eks. Hammerfest med litt over 10.000 innbyggere skal betale for dette, og andre byer som Alta, med litt over 15.000 innbyggere skal gjøre det samme i et spleiselag, blir det mange penger for den enkelte å betale.

Hvis vi også skal fortsette politikken med å gi El biler fripass, konsentreres bompengebelastningen først og fremst mot den delen av befolkningen som har et transportbehov, men som ikke har råd til å kjøpe en Tesla eller lignende. Teslaen slipper jo ca. 1 krone pr. kilometer, i drivstoffavgift, er ikke det nok?

Så uten reelle alternativ, til transport som busser og T bane, som går hvert 10. minutt, slik de gjør i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim, vil bilen fortsatt være vårt transportmiddel, bompenger eller ikke. De Nord Norske småbyene, hva verken T bane, Tog, Bussforbindelser som går ofte nok, og er slik bundet til å bruke bilen. Når kostnadene ved å ta bussen, i kroneutlegg, er høyere i øyeblikket, en de direkte kostnadene med å ta bilen, som jo står utafor huset allikevel, så er egentlig effekten av bompenger heller tvilsom, men bidrar uten tvil til å overføre kostnadene med veibygging, til de som ikke har et alternativ til bensin/dieselbilen, og det er først og fremst de som ikke har råd til en ny Tesla eller E-golf. Når man så vet at det totale CO₂ avtrykket av en ny E-golf, er større enn det man får av en dieselgolf, lukter det hele veldig lite av miljøsatsing, og mest av skatt.

Det er et faktum at en elbil har et betydelig større CO₂ avtrykk fra produksjonen, og er en miljømessig taper i forhold til en lik dieselbil. Du må faktisk kjøre i hele 3 år med E-golfen, i Norge, før den tar igjen Dieselgolfen, og blir like miljøvennlig. I f.eks. Polen, vil Elbilen alltid være mer forurensende enn dieselbilen, fordi man jo produserer strømmen med kullkraft, så El-bilen går faktisk på kull. Men politisk sett, er ikke Elbiler en versting hos oss, og man gir dem fripass i bommene.

Så tilbake til hvor rettferdig dette er når småbyer i Nord-Norge, skal belastes med bompenger på lik linje med f. eks Oslo, og til en høyere pris pr. kilometer. Bomprosjektene som ble planlagt, både i Hammerfest og Alta, har en kilometerpris som ligger himmelhøyt over E-18, (9-10 ganger E-18), hvor det faktisk går busser hele tiden, og hvor toget går jevnt og trutt. Så at man forlanger at veiprosjektene må finansieres av staten, uten bompenger, i Nord-Norge, i det minste alle steder foruten i Tromsø, er et helt rettferdig krav. Tromsø er blitt såpass stor at det neppe går inn i kategorien småby med dårlig offentlig kommunikasjon.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags