I alle år har vi hatt et godt og trivelig naboskap, men høsten i 2017 tok denne idyllen slutt

STRIDES: Her står uteboden, som naboen og Sylvi Jane Husebye mener sperrer en gammel adkomstvei.

STRIDES: Her står uteboden, som naboen og Sylvi Jane Husebye mener sperrer en gammel adkomstvei.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

– Husebye hadde ingen planer om å ta til fornuft, skriver Alvin Vaseli.

DEL

MeningerJeg liker ikke å skrive om denne saken, men siden det nå har blitt så mye avisskriverier om den lille hagen vår i Akkarfjord, så benytter jeg likevel anledningen til en liten avklaring. Jeg kjøpte huset i Akkarfjord i 2005. Huset hadde stått til nedfalls i flere år, og uteområdet var overgrodd og trist. Min plan var å sette huset sånn noenlunde i stand, slik at jeg kunne bruke det til fritidshus. Men året etterpå kom Christine Witt utover til bygda. Hun er optimist, og etter hvert fant vi ut at vi sammen skulle flytte dit for å arbeide på Akkarfjord skole.

LES OGSÅ: Ann Kristin med breiside i bod-krangelen: – Hva ville Alvin si, om jeg på min eiendom plasserte en garasje og stengte hele atkomsten til hans hus?

LES OGSÅ: Kommunen har avgjort nabostriden og Alvin må flytte uteboden: – Hele saken er absurd og vi er nå pokker så lei

LES OGSÅ: Bitter strid mellom Sylvi Jane og Alvin

LES OGSÅ: En sjå og en vei

Men huset måtte gjøres beboelig, så det var bare å sette i gang med å få nytt tak, vegger og vinduer. Siden har vi i alle år stadig oppgradert det gamle etterkrigshuset. Området utenfor huset vårt skrek også etter opprustning. Tonnevis av stein ble ført ned fra fjellet for å bygge trapp og lage mur under inngangspartiet. Gammelt gress og ugress i området foran huset fikk møte gressklipperen. Flate steiner ble lagt i hagen for å hindre at den bratte bakken ned mot Gamvikveien skulle sige ned, og for at det skulle bli lettere for folk å gå gjennom hagen. Christine fant etter hvert ut at det skulle plantes blomster i skråninga nedenfor hagen vår. Gjennom årene har det blitt et fargerikt blomsterbed. Langs Gamvikveien var den gamle betongmuren i ferd med å sige ned i veigrøfta.

Mer stein ble hentet ned fra fjellene, et stort rør ble lagt ned i veigrøfta, og snart var en solid steinmur på plass langs veien nedenfor huset vårt. Men blomstene til Christine var veldig fristende for sauene. Snart var et gjerde rundt hagen på plass for hindre sammenstøt mellom henne og sauene. Porter ble satt opp slik at folk fritt kunne gå gjennom hagen. De fleste husene i nabolaget blir brukt til fritidshus, men i nabohuset bodde det tidligere en dame som var litt dårlig til beins. Vinterstid pleide vi å holde trappa fra Gamvikveien opp til huset hennes fri for snø. Vi måket vei gjennom hagen vår slik at folk hadde mulighet til å gå til naboen gjennom hagen vår om vinteren. Biler pleide alltid å parkere utenfor porten vår. Aldri krevde noen rett til å lage bilvei i hagen.

Området er meget skjørt, og overhodet ikke egnet for tyngre biltrafikk. Det er tjue meter fra porten bort til naboen, og mange i Akkarfjord har lengre og brattere gangstier til husene sine fra hovedveien.  Hageflekken er lekeplassen for barnebarn når de er på besøk og vår eneste tumleplass utenfor huset vårt. For et par år siden bygde jeg en utebod på seks kvadratmeter ved inngangsporten, da vi hadde et stort behov for en plass til sykler, sparker og leker. Ingen naboer ga uttrykk for at uteboden stod i veien for dem. Folk som har bodd i bygda lenge før vi kom til Akkarfjord, forteller at det aldri har vært noen bilvei over hagen vår. Selvfølgelig hendte det noen ganger at biler kjørte inn på eiendommen, men hagen ble aldri noe vei av den grunn. 

I alle år har vi hatt et godt og trivelig naboskap i Gamvikveien, men høsten i 2017 tok denne idyllen slutt. Sylvi Jane Husebye, som er leder i Hammerfest Arbeiderparti, har vi i alle år hatt et vennskapelig forhold til etter at hun kjøpte fritidshus i bygda. Men en dag i september i fjor, fikk vi, uten noen forvarsel, et brev fra Husebye der hun krevde at uteboden måtte fjernes innen fjorten dager. Den stod nå plutselig i veien for biltrafikk gjennom hagen vår, og hun krevde plass til både "flyttebiler, brannbiler, personbiler, traktorer og ambulanser".

Hun hadde fått "ugjenkallelig fullmakt" fra vår tidligere nabos datter, som bor i Trondheim. Vi avviste selvfølgelig kravet. En vei gjennom hagen vår vil ødelegge den helt, det vil føre til fare for at bakken ville sige mer ned, og at vannrør i bakken ødelegges. Hagen er knappe tre meter brei fra husveggen til bakkekanten. Men Husebye hadde ingen planer om å ta til fornuft. Saken sendte hun over til forliksrådet, men der ble den avvist i februar 2018. I oppmålingspapirene fra 1949, står det ingenting om vei over eiendommen. Kartverket skrev tidligere i vinter at det ikke blir tinglyst noen veirett over hagen vår uten vår tillatelse.

Men Husebye ga ikke opp av den grunn. I mars sendte hun klage til Hammerfest kommune, men de ga uttrykk for at de ikke ville ha noen mening om hennes veikrav. Vi fikk imidlertid pålegg fra kommunen om å flytte uteboden vår da det viste seg at deler av den står en meter utenfor vår eiendom. Dagens plassering av uteboden er den beste for alle parter, men for oss er det likevel ingen problem å flytte den. For gående vil det ikke få konsekvenser, for folk kan gå, danse, sykle og leke seg gjennom hagen vår bort til naboen som før.

Så skulle man tro saken ble lagt død. Men nei, i et nytt brev til kommunen nylig, et brev befengt av de underligste påstander og usannheter, protesterer Husebye energisk på flyttinga. Hun insisterer ennå på at hagen vår er bilvei. Nå truer hun med både forliksråd og andre rettsinstanser for å hindre den flyttes, da hun mener den vil stå i veien for hennes påtenkte biltrafikk. Men nå vil hun ikke bare ha bilvei, for i protestbrevet til kommunen går hun også til angrep på blomsterbedet til Christine og steinmuren jeg har bygd langs Gamvikveien.

Brevet sender hun ikke bare til kommunen, nå sender hun det like godt til alle beboere i Akkarfjord også. I utgangspunktet kunne denne uenigheten om hvordan hagen vår skal brukes, være løst for lenge siden med en god prat mellom naboer. Men Husebye har sørget for at dette er blitt en trist sak, at alle innbyggerne i Akkarfjord ufrivillig er blitt involvert, og for at lokalavisa kan kose seg med oppslag etter oppslag om denne absurde saken. Vi har alltid likt oss godt i Akkarfjord, på grunn av fjell, hav og hyggelige mennesker i bygda.

Men for Christine, som er eneste fastboende i vårt nabolag, har det vært mange tunge  stunder etter at Husebye fikk "ugjenkallelig fullmakt"til å ødelegge trivsel og bomiljø i Gamvikveien. Uten masse støtte fra bygdefolk, så hadde nok ungene på skolen stått i fare for å miste sin populære rektor. Fra fjern og nær har jeg fått spørsmål om hva som foregår i Akkarfjord? Jeg kan ikke gjøre annet enn å invitere folk utover; til å ta hage, utebod, blomsterprakt og steinmur i øyesyn. For Akkarfjord er en trivelig plass, med hyggelige folk og fristende natur.

Her er plass til mange flere, og for de som har lyst å flytte hit, så ligger det nå tomme hus i bygda til salgs, og hus trenger folk. Og snart kommer sommervarmen nordover, og kanskje sola vil skinne bort all uvennskap? 

Artikkeltags