I 2020 vedtok Stortinget at Kirkenes sykehus skulle øke sin intensivberedskap fra nivå 1 til nivå 2. Nivå 1 betyr at sykehuset må sende pasienter som trenger respiratorbehandling, til andre sykehus. På nivå 2 har sykehuset kapasitet til å ha pasienter på respirator til enhver tid.

Vedtaket ble imidlertid fattet uten at det fulgte penger med. Det er her stridens kjerne ligger, ettersom økonomien i Helse Nord er svært utfordrende.

Kirkenes sykehus gir tilbud til befolkningen i Øst-Finnmark, en befolkning som er spredt over et stort geografisk område. Kirkenes grenser i tillegg til Russland. I denne saken fremgår det at Finnmarkssykehuset selv må vurdere om de har økonomi til å opprettholde tilbudet ved Kirkenes sykehus, samtidig må de ta ansvar og foreta en risiko- og sårbarhetsanalyse.

Vi har lange avstander og uten dagens tilbud ved Kirkenes sykehus vil nærmeste sykehus være Hammerfest, 500 kilometer unna.

Vi har en velfungerende luftambulansetjeneste, men en intensivtransport tar lang tid og som fagfolk vet vi at det kan være svært vanskelige værforhold spesielt vinterstid. Dersom vi utelukkende skal belage oss på luftambulansetjenesten kan vi risikere at denne beredskapen blir fraværende i mange timer for befolkningen i Øst-Finnmark.

Det signaliseres også fra storting og regjering at det er viktig at det bor folk i Nord-Norge og i Øst-Finnmark. Vi mener at helseberedskapen må økes i takt med den øvrige beredskapen.

Hensynet til befolkningen og Kirkenes sykehus sin strategiske plassering rett ved den norsk-russiske grensen gjør at sykehuset har en spesiell rolle.

Norsk Sykepleierforbund Troms og Finnmark krever at akuttberedskapen ved Kirkenes sykehus forblir på dagens nivå.