Sjølaksefisket i Kongsfjorden

Laksen er en sårbar naturressurs, skriver artikkelforfatteren.

Laksen er en sårbar naturressurs, skriver artikkelforfatteren. Foto:

Av
DEL

MeningerVi i Berlevåg Jeger og fiskerforening (BJFF) er glad for at saken om sjølaksefisket i Kongsfjorden nå kommer på bordet. Berlevåg kommune – kommunestyret – har nylig behandlet saken, og et utvalg skal utrede saken. Videre arbeider Finnmarkseiendommen (FeFo) med å legge til rette for en fornuftig felles forvaltning av laksen både i sjø og elv.

Kongsfjordelva er et nasjonalt laksevassdrag, Kongsfjorden er en nasjonal laksefjord. Da Stortinget i 2003 vedtok å opprette nasjonale lakseelver og fjorder over utvalgte vassdrag og fjorder her i landet var det for å sikre villaksbestanden. Forvaltningen skal skje etter føre var- prinsippet, altså innføre tiltak og begrensninger før kanskje den siste laksen er dratt på land. Dette er det aktuelle bakteppe for både Kongsfjordelva og Kongsfjorden, og en rettesnor som BJFF har forvaltet elva etter i alle år. Faktisk har man for Kongsfjordelva statistikk over laksen og fangst tilbake til tidlig på1900- tallet. De siste tiår har BJFF fremmet en solid forvaltning som baserer seg på faktakunnskap om oppgang, fangst og gytebestand. Det er et ressurskrevende arbeide, med videoovervåkning av oppgangen 24/7 gjennom hele sesongen, dykking og drivtellinger, beregning av fangst og gytebestand. I tillegg har Kongsfjordelva ett av landets strengeste reguleringer i fiske og fangst, og der en kan gjøre grep underveis i sesongen om nødvendig. Det overlates ingenting til tilfeldighetene og er direkte under kontroll fra myndighetene.

Slik er det ikke ute i Kongsfjorden og sjølaksefisket. Der vet man lite om hvilke laksebestander som beskattes. Er det laks fra Kongsfjordelva, fra Tana, Syltefjord eller Neiden – eller er det laks fra russiske lakseelver ...?

I fjor ble det innlevert skjellprøver fra fangsten her fra noen korte fangstuker i juni, analysert av NINA (Norsk institutt for naturforskning) som viste at fangsten besto av 80 % hunnlaks. Det er et skremmende tall – for hunnlaksen er nemlig indikatoren for myndighetenes forvaltning av laksen i elvene.

GBM – eller gytebestandsmålet er miljømyndighetenes fastsetting av nødvendig størrelse på gytebestanden hunnlaks i de ulike lakseelvene. De aller fleste lakseelver her i landet har fått fastsatt sitt GBM – slik er det også i Kongsfjordelva. I Kongsfjordelva har gytebestanden variert, med flere gode år, men også flere år under, og de siste år så vidt over GBM. Det er lite som skal til før det bikker igjen under og mot negativ GBM. Med ukjent fangst ute i fjorden som kanskje beskatter hardt hunnlaksen før den når gyteelven er grunnlaget for vår bekymring for fremtiden for Kongsfjordlaksen.

Sjølaksefisket langs Finnmarkskysten har pågått i uminnelig tid av lokalbefolkningen her, basert på familiens matauke og noe klingende mynt. Det sjølaksefisket vi nå ser i Kongsfjorden er mer omfattende og et helkommersielt fiske. Nøter og krokgarn står nå tett i det som vil være laksens naturlige innvandringsrute inn mot Kongsfjordelva. Tall over fangsten kommer først senere på året, i statistikken til SSB, og man vet likevel ikke om en overveiende del er Kongsfjordlaks. Under selve fisket er det heller ingen regulering eller begrensning om innsiget av laks er dårlig, kommer sent eller det skjer en skjevbeskatning hvor den viktige hunnlaksen beskattes hardest.

Det foregår derfor ingen beregninger med en felles forståelse og forvaltning av laksen i Kongsfjordelva for både sjø og elv, men arbeidet med det er igangsatt.

Laksen er en sårbar naturressurs, det forteller elvas historie og statistikk om. Små endringer i oppgang og beskatning kan lett gi langsiktige skadevirkninger for generasjoner fremover. Sjølaksefisket ute i Kongsfjorden er blitt den store og usikre faktoren her. Kongsfjorddalen er også Berlevåg kommunes viktigste frilufts og hytteområde, overmåte viktig også for den ørlille reiselivsvirksomheten i Kongsfjord – hvordan vil dalen, bygda og miljøet her være uten laks i elva ...? Alle vil være tapere om elva ødelegges eller bestanden reduseres kraftig.

Vi i BJFF vil gjøre vårt beste for å samarbeide om å fremme forståelse og kunnskap om en felles forvaltning av laksestammen.


Artikkeltags