I løpet av fire dager i Berlevåg, har jeg bare møtt ja, ja, ja. Slikt blir det god stemning av!

GIKK TIL SLUTT: Takket være god hjelp fra lokalbefolkningen, ble det ordentling sending fra fotballkampen mellomBerlevåg og Varanger onsdag denne uka. Ansvarlig redaktør i Finnmarken. Anniken Renslo Sandvik, gleder seg over all positiviteten lokalbefolkningen har bydd på den siste uka.

GIKK TIL SLUTT: Takket være god hjelp fra lokalbefolkningen, ble det ordentling sending fra fotballkampen mellomBerlevåg og Varanger onsdag denne uka. Ansvarlig redaktør i Finnmarken. Anniken Renslo Sandvik, gleder seg over all positiviteten lokalbefolkningen har bydd på den siste uka. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Det er godt å være gjest i Berlevåg, skriver redaktør Anniken Renslo Sandvik.

DEL

MeningerDet er onsdag ettermiddag og omtrent et kvarter til fotballkampen mellom Berlevåg BK og Varanger BKs jenter 13-lag skal starte. Vi i iFinnmark skal sende den direkte, etter planen skal vi ha ett kamera på taket av bilen, ett ute blant publikum og en drone i lufta. Inne i bilen skal kommentator følge med på bildene som kommer inn, og ute skal de frammøtte på stadion kunne følge med på det hele på storskjermen. Det er bare ett problem. Vi mangler strøm.

For å få tilstrekkelig med strøm til at alt sammen skal fungere, må vi nemlig ha liv i aggregatet, men nå nekter det å starte, vi har vekslet på å trekke i snoren og å la aggregatet hvile, vi har sjekket tennplugg og mener alt ser ut som det pleier, men det hjelper ikke, og mens aggregatet ikke starter, begynner kampen å nærme seg, vi iverksetter plan B i form av ett kamera og null storskjerm, samtidig som vi får speaker til å be om hjelp for oss over lydanlegget, er det kanskje noen som kan løse problemet?

Klart det er. Vi er tross alt i Berlevåg.

Det tar ikke lang tid før redningsmennene Daniel Sivertsen og Rune Hansen dukker opp, og parallelt med at kampen starter, jobber de på spreng med å få liv i aggregatet, et stykke inn i førsteomgang høres en etterlengtet motordur. Vi er i gang. Resten av kampen formidles og foreviges akkurat sånn som vi hadde sett for oss på forhånd. Takket være hjelpen fra berlevåginger som slapp det de hadde i hendene for å hjelpe oss.

Teksten fortsetter under bildet.

REDDET SENDINGEN: Heldigvis stilte Daniel Sivertsen og Rune Hansen opp med riktig utstyr til iFinnmark, så sendingen på storskjerm kom igang.

REDDET SENDINGEN: Heldigvis stilte Daniel Sivertsen og Rune Hansen opp med riktig utstyr til iFinnmark, så sendingen på storskjerm kom igang. Foto:

Dagen etter gjentar historien seg, bare med andre hovedpersoner. Det er klart for sykkelritt i sentrum, og også dét skal vi sende direkte, men når vi trekker i aggregatsnoren, skjer det ingenting. Snart stimler lokalbefolkningen til for å hjelpe, Varanger Krafts Torfinn Eriksen slår fast at det er manglende olje som er problemet, ordfører Rolf Laupstad setter seg på sykkelen og henter olje på bensinstasjonen, det helles olje på aggregatet, og vips, så er det i gang. Takket være hjelpen fra berlevåginger.

Siden juni har iFinnmark deltatt på fem bolystuker, et konsept dratt i gang av Finnmark fotballkrets. Vi har vært i Lebesby, Tana, Kvalsund, Hasvik og Berlevåg, og overalt har vi fått ta del i aktiviteter som lokalbefolkningen har sluttet opp om. Selv har jeg vært med til kommunene i Øst-Finnmark, og i løpet av de tre ukene har jeg truffet så mange mennesker som har villet dele sine historier, jeg har stort sett møtt «ja» overalt, og jeg har sett hvor mye det betyr for folk at det skjer noe som samler hele bygda. Det handler om å feire eget samfunn, å vise fram det man er stolte av, å skape felles minner framtiden kan bygges på.

Teksten fortsetter under bildet.

FINE DAGER: Bolystuka i Berlevåg bød på mange fine arrangementer som samlet befolkningen.

FINE DAGER: Bolystuka i Berlevåg bød på mange fine arrangementer som samlet befolkningen. Foto:

For det er klart det finnes en framtid i kommunene i Finnmark, til tross for at debatten om regionreformen kan skremme fram tanker om det motsatte. Det siste året har det jevnlig blitt hevdet fra høyeste hold at Finnmark er for lite til å stå alene som fylke. At hovedsetet for en ny region i Troms og Finnmark skal kunne lokaliseres til Finnmark, har også vært utenkelig for mange, Finnmark blir sett på som en samling av bygder og utkantstrøk, steder folk umulig kan tenke seg å bo eller flytte til.

Mens det første selvfølgelig må sies å stemme, mange av samfunnene i Finnmark er tross alt bygder og fiskevær lokalisert ved enden av en vei, kunne det siste ikke hvert lenger fra sannheten. Ingen kommune i Finnmark er for liten til å være et livskraftig lokalsamfunn der befolkningen bor og trives.

I Berlevåg denne uka har dette vært tydeligere enn jeg noen gang kan huske å ha opplevd før. Fra og med første møte med lokalbefolkningen har jeg nærmest blitt foret med positivitet, på gata har nesten alle hilst uten at vi har snakket sammen før, inne i butikkene har alle slått av en hyggelig prat, alle har smilt, alle har villet hjelpe. Da vi var sultne på pizza på en tirsdag når puben er stengt, åpnet Anniken Evensen dørene for å servere oss det vi ville ha. Fleksibel åpningstid kalles det på Neptun Pub. Da vi var i beit for transport ut til dampskipskaia for å få med oss jentene som skulle danse hurtigruta velkommen, sørget pubeieren for dét også.

Da dronepiloten vår gjerne ville få filmet litt blant vindmøllene på Raggovidda, sa Torfinn Eriksen i Varanger Kraft ja til å kjøre ham opp, og det trengte ikke vente, det kunne like gjerne skje med en gang som på noe annet tidspunkt. Listen er i det hele tatt ganske lang, vi har spurt om hjelp, vi har fått positiv respons umiddelbart, det er ikke den ting som ikke ordner seg. Det er bare å spørre, så fikses det.

Den positiviteten og hjelpsomheten gjør det godt å være gjest i Berlevåg. Antakelig gjør den det også godt å være berlevåging. På mange måter kan det sies å være begrepet «bolyst» i praksis, for det er lettere å skape levedyktige lokalsamfunn der folk trives når man sier ja framfor nei, og er innstilt på å hjelpe framfor å la folk klare seg selv.

Nå er det selvfølgelig ikke sånn at disse menneskene bare finnes i Berlevåg. Hver eneste bygd i Finnmark har innbyggere som hver eneste dag står på for at de rundt dem skal ha det bra. Det er de som stiller opp som trenere for ungenes fotballag, badmintonklubb eller skigruppe. Det er de som koker kaffe og steker vafler, setter fram stoler og bord før alle de andre kommer, rydder dem bort igjen når de andre har gått hjem. Det er de som setter sammen band og danner kor, går sammen om revyer og teaterstykker, kommer på dugnad for å snekre trapper og male hyttevegger. Det er de som sier ja når de blir spurt, dersom de ikke allerede har meldt seg på egen hånd.

I løpet av disse fem ukene spredt utover sommeren og høsten har vi fått møte en lang rekke av disse menneskene i Lebesby, Tana, Kvalsund, Hasvik og Berlevåg, og hvert sted har vi latt oss imponere over den frivillige innsatsen de står for. Vi har sett hvilket apparat som er i sving, og hvor mange skjulte ildsjeler det gjemmer seg bak hvert arrangement. Finnmark fotballkrets skal ha ros for å trekke dem fram i lyset.

Til neste år skal vi få møte ildsjeler i fem nye kommuner. Den siste ukas opplevelser i Berlevåg gjør det enkelt å glede seg.

Artikkeltags