Dirigenten for Norges mest kjente mannskor ble gravlagt i går: – Han var den store kraften bak korets prestasjon

KJENT DIRIGENT ER GÅTT BORT: Odd Marino Frantzen dirigerte Berlevåg mannsangforening i mange år og var dirigent under innspillingen av den svært suksessfulle dokumentarfilmen Heftig og begeistret som handler om koret. Den kjente dirigenten gikk bort torsdag 9. mars og ble begravet i Berlevåg onsdag ettermiddag.

KJENT DIRIGENT ER GÅTT BORT: Odd Marino Frantzen dirigerte Berlevåg mannsangforening i mange år og var dirigent under innspillingen av den svært suksessfulle dokumentarfilmen Heftig og begeistret som handler om koret. Den kjente dirigenten gikk bort torsdag 9. mars og ble begravet i Berlevåg onsdag ettermiddag. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Odd Marino Frantzen ble gravlagt i Berlevåg onsdag ettermiddag. Hans gode venn Knut Erik Jensen forteller om en sterk person full av svart humor, kunnskap og engasjement.

DEL

Odd Marino Frantzen var dirigent for Berlevåg Mannsangforening som ble rikskjent gjennom dokumentarfilmen Heftig og begeistret i 2001. Marino Frantzen var korets dirigent under filminnspillingen av filmen som ble regissert av Knut Erik Jensen.

Jensen var selv til stede under begravelsen til sin nære venn Odd.

– Jeg kjente Odd lenge før vi gjorde filmen. Hvis du er opptatt av kulturlivet og musikklivet i Finnmark så kan du ikke ha unngått å komme i kontakt med ham. Han var en kjent skikkelse på grunn av hans forhold til musikk og spesielt korsang. Han hadde selv en vakker og sterk stemme, sier Jensen.

Ble berørt av sangen

Forholdet til Odd og Knut Erik Jensen ble styrket da de laget dokumentarfilmen i 2001. Jensen var i Berlevåg i forbindelse med innspilling av filmen Når mørket er forbi. Flere fra mannskoret var med som statister og koret holdt stor konsert på samfunnshuset.

– Da hørte jeg det skikkelig for første gang. Jeg ble veldig berørt av sangen og sammensetningen i koret og måten de uttrykte seg på. Da fikk jeg ideen til filmen.

(Saken fortsetter under bildet.)

NÆR KAMERAT: Regissør Knut Erik Jensen var en nær venn av avdøde Odd Marino Frantzen.

NÆR KAMERAT: Regissør Knut Erik Jensen var en nær venn av avdøde Odd Marino Frantzen. Foto:

På avslutningsfesten til filmen hadde produsenten invitert koret som en gave til Jensen. Da var ikke Odd med.

– Odd var blitt syk i løpet av natta og fått lammelsen i beina. Da hadde jeg allerede bestemt at jeg ville gjøre noe med koret, selv om skjebnen ville at han havnet i rullestolen, forteller Jensen.

Kraften bak koret

Filmen ble en publikums- og kritikersuksess. Den ble sett av nærmere 600.000 nordmenn og vant to Amanda-priser. I ettertid var koret på turne landet rundt og besøkte også utlandet. De sang blant annet på den oransje scenen på Roskilde-festivalen i 2002. A-ha var eneste norske bidraget til samme scene før Berlevåg mannsangforening.

Regissøren tror ikke filmen hadde blitt like suksessfull uten Odd som dirigent.

– Hans tilstedeværelse og måten han utførte jobben på var med å gjøre filmen til en suksess. Det ble mye symbolikken med han i rullestol. Han hadde glimt i øyet og humor og var den store kraften bak korets prestasjon, sier Jensen.

(Saken fortsetter under bildet.)

TIL AMERIKA: Berlevåg mannsangforening dro blant annet til USA som følger av den enorme suksessen til Heftig og begeistret.

TIL AMERIKA: Berlevåg mannsangforening dro blant annet til USA som følger av den enorme suksessen til Heftig og begeistret. Foto:

Suksessen gikk aldri til hodet på Odd.

– Han hadde en nøktern holdning til den vanvittige suksessen som filmen hadde. Han lot det ikke gå inn på seg som at han kunne leve på dette.

– En bauta er borte

Jensen forteller at Odd hadde en svart form for humor. Etter en av hans mange operasjoner ringte Jensen til sin gode venn i Berlevåg og spurte hvordan det gikk. Odd svarte at det ikke gikk så aller verst og at han kanskje hadde det bedre nå enn tidligere.

- «Nå har jeg fått amputert begge beina» fortalte han og jeg spurte om han virkelig syntes det var positivt. Da sa han at «Ja, nå er jeg jo lettere å bære for folk», sier Jensen og ler lett.

Mot slutten var Odd på sitt attende år i rullestol.

– Det er lett å synke hen og syns synd på seg selv og overlate alt til hjelpeapparatet i slike situasjoner, men sånn var han aldri. Det er litt av en prestasjon. Ikke alle ville klart å beholde befatningen og ha livsgnisten og berike andre rundt seg på den måten Odd gjorde. Han klaga aldri over sin skjebne. Ingen skulle syns synd på han og han gjorde det beste utav det. Han var med til Amerika med koret og var bestandig en samlende kraft. En bauta er borte.

Verdig begravelse

Odd sin favorittsang var Til Østerland. Den ble sunget av mannskoret under begravelsen.

– Han insisterte alltid på et klassisk repertoar, et klassisk mannskor-repertoar med klassiske norske sanger gjerne med lokal tilknytning. Jeg tror det var det som slo sterkt an i Norge. Det resulterte i at hele mannskorbevegelsen vokste etter filmen. Med en sånn mann i front så blir det lagt merke til, sier Jensen.

Han syns det var en verdig og fin avslutning i begravelsen onsdag ettermiddag.

– Koret som sang hans yndlingssang Til Østerland. Det var glitrende fantastisk vær. Sterk vind og sterk sol. Det var ingen dommedagsstemning. Det er ikke Odd sin ånd. Ikke i koret sin ånd heller. Det er ikke det at de ikke tar ting på alvor, men de har en sterk evne til å finne det positive i ting, sier Jensen.

– Han hadde et filosofisk forhold til sin egen situasjon. Han var en stor ironiker og satiriker og et fantastisk musikalsk menneske med absolutt gehør.

Artikkeltags