Gå til sidens hovedinnhold

Beredskap – regjeringens valgfag?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er absurd det som kommer frem i koronakommisjonens rapport. Men det føyer seg dessverre inn i rekken av hvordan sikkerhet og beredskap håndteres av denne regjeringen. Asylstrømmen, objektsikring, kaos rundt ambulansefly, terrorhendelsen i Bærum og korona. Felles for dem alle er svikt i beredskapen.

Regjeringa ble reddet av helsevesenet, kommunene, det norske folk og flaks da pandemien brøt ut. Men å håpe at noen andre tar ansvar, får tak i det man trenger og improviserer når krisen inntreffer er ikke beredskap. Det er uansvarlig gambling med innbyggernes liv, helse og sikkerhet. Det blir som å ha et hus uten forsikring. Det går som regel greit, men kan ende katastrofalt.

For politimester Ellen Kathrine Hætta og politiet i Finnmark må mye av det som ble avdekket i koronakommisjonens rapport høres kjent ut. Politiet i Finnmark fikk asylstrømmen over Storskog midt i fanget høsten 2015. Politimesteren forsøkte gjentatte ganger å varsle sine overordnede i Oslo, men det var Sør-Varanger kommune og lokalt politi som stod alene i lang tid før de fikk hjelp. Den gang var det heller ikke beredskapsplaner. Den gang var det verken mottaksapparat eller logistikk på plass. Det var selvsagt en annen krise enn koronapandemien, men systemsvikten er gjenkjennelig.

Folk i Finnmark er smertelig klar over at vi må klare oss selv når noe skjer. Regjeringa skryter masse av seg selv når det for eksempel gjelder politiberedskap, men et beredskapssenter og politihelikoptre utenfor Oslo hjelper ingenting når det skjer noe i Finnmark. Har det noen gang vært et politihelikopter på besøk her oppe?

Nå har vi sett at Erna Solberg og de åtte justis- og beredskapsministrene har et svært avslappet forhold til beredskap. Det vi vet er at neste krise aldri blir lik den forrige. Et av krisescenarioene som kan føre til enorm skade er atomforurensing. For folk i Finnmark har denne faren vært kjent under hele den kalde krigen, men faren er ikke over. Både kraftverk, ubåter og skip med kjernefysisk materiale er det mye av langs kysten og hos naboen i øst. Spørsmålet er om vi har beredskap for det. Er vi forberedt hvis det blir et stort utslipp som fører til at tusenvis av russere strømmer flykter grensene, atomsky kommer inn over Finnmark eller flyter i havet? Med dagens regjering tør jeg ikke tenker på svaret.

Beredskap handler ikke bare om slagord, det handler om forberedelse, nok folk, riktig utstyr og at man er klar hvis noe skjer. Det er ikke valgfag, det er statens viktigste oppgave. Senterpartiet har foreslått en rekke beredskapstiltak i Stortinget gjennom mange år. Vi ser at norsk beredskap ikke henger godt nok sammen og har derfor foreslått å sette ned en totalberedskapskommisjon både i 2017 og 2020. Begge ganger ble det nedstemt av regjeringa og Frp.

Senterpartiet vil bygge ut beredskapen i hele landet. Det betyr mer lokalt politi, mer Heimevernssoldater som kjenner sin teig, flere ambulanser og døgnbemanna politipatruljer. Senterpartiet ønsker politihelikoptre i hele landet, bedre dekning i nødnett og økt støtte til de frivillige redningstjenestene. Vi ønsker verdens beste redningshelikopter på alle basene også i Nord-Norge. Senterpartiet vil ha økt kapasitet i helsevesenet, mer norsk matproduksjon og norsk produksjon av smittevernutstyr. Senterpartiet har foreslått beredskapslagre for livsnødvendige medisiner og korn til i hele landet. Når krisen inntreffer er det folkene og utstyret som er nærmest som må trø til. Da nytter det ikke å ha sentralisert bort det som trengs enten det er politifolk, skutere, helikoptre, medisiner eller smittevernutstyr.

Det handler om folks trygghet, sikkerhet og beredskap både i hverdagen og i kriser.

Kommentarer til denne saken