Gå til sidens hovedinnhold

Befolkningen bør få vite hva kuplene har å si for livene deres før de plutselig står der – også hvis svaret er «ingenting»

Det er noe man aldri kan få for mye av: informasjon.

Ukeslutt

«Hvis han Putin ville ta oss, hadde han gjort det for lenge sia». Det sa en dame jeg møtte i Vardø for noen uker siden.

I den delen av landet hvor mange kan se Russland fra sin egen stue, er supermakten nær hele tiden – ikke bare når den storpolitiske situasjonen skjerper seg.

Kanskje har damen i Vardø rett. Trolig er det noen som ikke er helt enig med henne.

For mange – både politikere og vanlige dødelige – er stormakten i øst en reell trussel.

4. juni i år dukket et ukjent fly opp på FlightRadar. Det fløy over Barentshavet og hadde retning mot Russland.

Det norske Forsvaret kunne ikke svare på iFinnmarks spørsmål om hvilket fly det var. Svaret fikk man seinere på amerikanske Fox News:

United States European Command (EUCOM), felleskommandoen for det amerikanske forsvaret i Europa, bekreftet overfor nyhetskanalen at det var et militært overvåkingsfly.

– Våre fly kommer rutinemessig i kontakt med russiske enheter i internasjonalt luftrom. De fleste av disse interaksjonene er trygge og profesjonelle, sa en talsmann for EUCOM til Fox News.

Og mens amerikanske bombefly ble utstasjonert i Norge i vinter, kunne VG melde at en russisk missilkrysser snoket ved grensen i nord.

I 2020 meldte NTB at 50.000 russiske soldater var utstasjonert på Kolahalvøya i Russland. Det kom fram i et videoopptak fra det russiske forsvaret, opplyste NRK. I revidert nasjonalbudsjett er forslaget til det norske forsvarsbudsjettet 65,6 milliarder kroner. Og selv om noe av pengene skal gå til destruksjon av fregatten KNM Helge Ingstad, var det en økning på 850 millioner kroner fra det opprinnelige forslaget.

Været later i all sannhet til å være ganske kaldt. På vei mot frysepunktet.

I Vardø har noen hvite kupler vært tilstedeværende i bybildet så lenge at de nærmest ser ut som en naturlig installasjon ovenfor de fargerike husene. Forsvarets stasjon i Vardø er en stor arbeidsgiver i kommunen, men ingen vet helt hva de gjør.

Den offisielle historien til Etterretningstjenestens hemmelige virksomhet er at de overvåker romsøppel, overvåker interesseområdet i nord og driver med informasjonsinnsamling.

Og sannelig har det ikke dukket opp noen kupler ved Forsvarets stasjon Varanger i Vadsø også. Nærmest uten forvarsel hadde fire grå kupler poppet opp.

Til iFinnmark sa Bjørn Øistein Andreassen som nærmeste nabo at han undret seg over hva det var.

– Det er klart jeg blir nysgjerrig når det dukker opp fire store fotballer. Jeg har de i glaningen. Det forandrer utsikten mot vest. Jeg har derimot ingen tro på at jeg får mer informasjon hvis jeg spør, sa han.

Orlogskaptein og pressevakt for Forsvaret, Thomas Gjesdal, skrev følgende i en e-post til iFinnmark:

– På Etterretningstjenestens stasjon i Vadsø foregår det for tiden arbeid med modernisering og generelt vedlikehold. Dette er nødvendig for at E-tjenesten skal kunne utføre sitt varslingsoppdrag som en del av vern av Norge. Av sikkerhetshensyn har vi ikke anledning til å opplyse om kapasiteter, metoder eller operasjoner. Den aktuelle moderniseringen og oppgraderingen vil ikke medføre verken fare eller ulempe for lokalbefolkningen.

Da hadde kuplene allerede tatt form.

Det er ikke bare i Vadsø at ting skjer. Porsangmoen leir i Lakselv har i flere år blitt bygd ned, mens det har stått på stedet hvil på Høybuktmoen leir i Sør-Varanger.

Men så begynte Russland å rote seg ned mot Ukraina.

Nå skal Forsvaret styrke tilstedeværelsen i nord. Fra 2022 skal Finnmark landforsvar være en fullt operativ avdeling bestående av rundt 1.300 soldater.

De skal, ifølge Forsvaret selv, vise at Norge både har vilje og evne til å forsvare den nordligste delen av landet. Og det er jo både betryggende og gledelig.

Det er ingen tvil om at det er med å sikre lokalsamfunnene – ikke bare når det gjelder innbyggernes trygghet, men også i form av skattepenger og arbeidsplasser.

Det er uten tvil viktige elementer som har en positiv verdi i Distrikts-Norge: Alle kommuner trenger penger og alle kommuner trenger folk.

Noen steder er det ikke lenger bare de Kiwi-ansatte som har på seg grønne uniformer når du handler inn til fredagstacoen. Noen steder blir det flere av de med grønne kamuflasjeuniformer. Andre steder kjører stridsvogner gjennom gatene når Forsvaret skal ut på øvelse.

Så derfor er det litt vanskelig når man i enkelte kommuner ikke ser økningen. For at Forsvaret ruster opp i Norge er synlig for alle. Det er også synlig at Russland bygger seg opp i nord.

Men så er det ikke like synlig når Forsvaret øker innsatsen i eksempelvis Vadsø. I Vardø fikk de plutselig problemer med parabolsignalene sine. Det endte med at Forsvaret nå betaler kabel-tv for innbyggerne.

Det er de samme innbyggerne som snakker om økt kreftforekomst i kommunen på grunn av radarsystemet, selv om det ikke finnes forskning som tilsier at dette stemmer.

Men det sier noe om at det finnes en usikkerhet. Kanskje har denne usikkerheten vokst fram av at man faktisk ikke vet.

Vi vet ikke helt hva de gjør. Vi vet ikke helt hva som skjer i nabolaget vårt. Men sånn må det kanskje være.

Det som imidlertid blir tydelig med de nye kuplene i Vadsø, er at det er et informasjonsbehov i befolkningen som ikke møtes. I fraværet av forsikringer i forkant fra Forsvaret om at de nye installasjonene verken vil påvirke helse eller dagligliv, kan det oppstå skepsis, spekulasjoner og rykter.

Det er ingen tjent med.

Enkelte ting kan ikke snakkes om, men Forsvaret bør sikre at dialogen med lokalsamfunnet er så god som overhodet mulig, ellers kan de møte motstand.

Befolkningen kan ikke forvente å bli fortalt hva som skjer innenfor kuplenes vegger, men befolkningen bør få vite hva kuplene har å si for livene deres før de plutselig står der – også hvis svaret er «ingenting».

Slik kan man få et godt naboskap og styrke Forsvarets forankring i det sivile samfunn.

Kommentarer til denne saken