Barn har store forventninger til julen, og mange er redd den blir ødelagt av foreldrenes rusmisbruk

GOD JUL?: Barna har en strategi for å påvirke om det blir en god jul eller ikke.

GOD JUL?: Barna har en strategi for å påvirke om det blir en god jul eller ikke. Foto:

Av
DEL

KronikkBarn gleder seg til jul og i Norge begynner handelsstanden å fokusere på julen allerede i oktober. På skolen blir julen tema og barna blir bedt om å fortelle hva de spiser julaften, hvor de feirer julen, hvem gir gaver til hvem og hva barna ønsker seg til jul og ikke minst dele gleden ved julen. Det tas for gitt at julen er en glede for alle barn. Media bidrar til å vise et bilde av julen som en lykkelig og harmonisk begivenhet for hele familien og ikke minst for barna. Aviser, ukeblader, TV, radio og internett fylles med koselige bilder av glade og forventningsfulle barn og deres familier.

Vi som jobber i Familievernet møter ofte voksne som har negative opplevelser med julen. De har erfaringer som det sjelden står om i avisene. Erfaringene er foreldrenes/voksnes bruk av alkohol og alt som kan skje i kjølvannet av det. Voksne vi møter forteller om hvordan en slik negativ erfaring preger også dem som voksne. Mange forteller om at de også i voksen alder gruer seg til jul, selv om rus ikke preger livet deres i dag. De forteller at foreldrenes alkoholbruk ødela deres juleglede.

Barn har klokkertro på at de kan være med å påvirke om det skal bli en fin jul eller ikke, og de prøver ulike strategier:

  • De gjemmer vekk flaskene eller tømmer ut alkoholen
  • De forsøker å dempe eventuelle konflikter mellom foreldrene
  • De forsøker å få vekk fokuset på konflikten mellom foreldrene ved å være den som lager bråk hjemme eller klovnen som trekker oppmerksomheten til seg selv
  • De tar seg av yngre søsken og prøver å hjelpe til hjemme så godt de kan

Når det viser seg at det de har gjort ikke funker likevel, så påtar de seg skylda for at det gikk galt i år igjen. De har ikke vært «flinke nok» og de bebreider seg selv for å ha mislyktes. Resultatet er at de opplever gjentatte nederlag.

Forskning og erfaringer fra familievernkontoret i Karasjok viser at familien og slekta er fraværende for barna i mange familier der det er rus og vold, også i samiske familier. Barna opplever at ingen voksne snakker om alkoholbruken og hendelser knytta til det. Barna forblir alene om å tenke løsninger for seg selv og sine søsken, noen ganger også for den av foreldrene som ikke bruker alkohol. Barna vet godt at alkoholbruken hjemme er et tema som de ikke skal snakke om til andre, dette er en familiehemmelighet. De opplever også familiens alkoholbruk er skamfullt, og ønsker ikke å ta med venner hjem i redsel for at vennene skal oppdage noe.

Voksne som forteller om sin oppvekst i familie der en eller begge foreldrene hadde alkoholproblemer, sier at ingen sa noe, ingen kommenterte noe, verken fra skole, hjelpeapparat, familie/slekt, idrettsledere, naboer eller andre.

Hva ønsker så barna at omgivelsene skal gjøre?

  • Barn ønsker at voksne skal snakke med foreldrene om rusbruken, slik at de slipper å stå alene i det.
  • Barn ønsker at de voksne må se dem og spørre dem om hvordan de har det.
  • Barn ønsker at voksne tar ansvar og ikke trekker seg for å slippe ubehagelighet selv.
  • Barn ønsker tydelige voksne som tør snakke om det som er ubehagelig for dem
  • Barn ønsker at de voksne må vite at foreldrenes rusbruk ikke forsvinner selv om man lar være å snakke om det til barna.

Rusmisbruk kan føre til vold. Foreldre sier ofte at «barna så og hørte ingenting, de lå og sov». Barna forteller oss at de har vært vitne til både rusbruken og volden, og de har «lukta lunta» allerede tidlig på kvelden. Foreldrenes versjon om at barna ikke vet noe, har sett noe eller har hørt noe, stemmer ikke overens med barnas egne fortellinger.

Vil du gi dine barn det de ønsker seg til jul? – en alkoholfri jul og en jul med gode minner



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags