Samset er kjent som en hardtslående stemme i argumentasjonen for menneskeskapte klimaendringer. Torsdag var han innkalt som ekspertvitne i «Århundrets rettssak» under festivalen Barents Spektakel.

SE ALLE VÅRE SAKER OM SPEKTAKEL OG BARENTSDAGENE HER

– Vi har sjekket ut alle andre faktorer som kan ha spilt inn, men det er rett og slett ikke noe annet enn våre utslipp som kan være årsaken, sa han engasjert i den utendørs rettssalen bygget av 190 tonn is.

Bjørn Samset jobber som forskningssjef i Cicero, en uavhengig forskningsstiftelse med tilknytning til Universitetet i Oslo.

Dette er Samsets tre faktapunkter han mener er så ufravikelige at det må ligge til grunn for enhver klimadebatt.

1

Klimaet endrer seg – helt fra toppen av atmosfæren, ned til jorda og nesten helt til havbunnen

– Dette er ikke noe vi regner ut i en klimamodell – det er målinger. Øverst i atmosfæren blir det faktisk litt kaldere, mens ned mot jorda har det blitt en grad varmere på 100 år. Havtemperaturen, polisen, nedbørsmengden og havsirkulasjonen endrer seg også. Det er ikke bare overflatetemperaturen på jorda, men hele grunnlaget for sivilisasjonen vår.

Og en grad på hundre år er raskt, selv om det kan høres lite ut, forsikrer han.

– Da dere var unge var dere små og lette. Så vokste dere, og la og si at du er en passe røslig kar og holder rundt 80 kilo fra sen ungdom til du er rundt 50 år. Så, i løpet av bare to til tre måneder, går vekten rett opp i hundre kilo, og synet og andre ting forfaller også. Ville du vært bekymret?

– En grads oppvarming på hundre år er en fjerdedels istid. Det er kjemperaskt, men vi har ikke sett alle konsekvensene ennå, la han til.

Les også

Folkedomstolen i Kirkenes: – Menn på over 60 skal ikke få bestemme hva jeg og mine barn skal leve av

2

Endringene skyldes en forsterket drivhuseffekt

– Det skyldes igjen at der er mer CO2 i atmosfæren enn før. Det har klimaforskere visst i 30-40 år, og siden klima ikke er magi må det ha en grunn. Så vi sjekker sola, har den endret seg? Nei. Enn skyene, havene? Nei, ingen særlig stor endring, sier Samset.

LES OGSÅ: Slaget om Barentshavet starter mellom 190 tonn med is – men oljebransjen nekter å stille

– Og nå har vi sjekket alt, og vi sitter igjen med bare én faktor som har endret seg nok til å forklare hele puslespillet på en gang. Og det er at jorda har fått seg et ekstra boblejakkelag – det har blitt tjukkere på grunn av at mengden CO2 i atmosfæren har økt med 40 prosent.

3

CO2-en stammer fra vår bruk av fossile brensler

Samset betegner det som en detektivhistorie å peke ut årsaken.

– Første indisium er at CO2-mengden i atmosfæren har vært stabil de siste åtte-ti tusen årene, det har vi målinger på. Og så begynte den å endre seg omtrent akkurat samtidig som vi begynte å brenne fossile brensler. Det er et hint, men ikke nok.

Han mener også at mengden ekstra CO2 stemmer godt med hvor mye fossile brensler menneskeheten har brukt.

– Dette er ikke olje- og gassindustriens feil, jeg skal ikke stå her og rette en finger mot dem. Dette er vår feil. Det er vi som ønsker produktene til industrien. Så hvis vi syns dette er dramatisk, bør vi gjøre noe med det. Det er mer energi i andre kilder – sola har mer av det enn vi noen gang klarer å bruke, avsluttet forskeren.

Fredag er det motpartens dag i retten. Lørdag skal publiku avgjøre om åpning av letekonsesjoner i Barentshavet representerer et grunnlovsbrudd. Det reelle søksmålet fra natruvernerner mot staten kommer opp senere i Oslo tingrett.

Fakta om «Århundrets rettssak» under Barents Spektakel

  • Høsten 2016 gikk Greenpeace og Natur & Ungdom til søksmål mot staten
  • Dette med henvisning til Grunnlovens paragraf 112, som sier at «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.»
  • De mener tillatelsen til oljeleting i Barentshavet sørøst bryter med denne delen av Grunnloven.
  • En endring av denne bestemmelsen i 2014 innebærer at plikten for staten til sikre et sunt og godt miljø for nåtidig og fremtidige generasjoner, er mer presist formulert enn tidligere, ifølge Store Norske Leksikon.
  • Staten har bestridt søksmålet.
  • Regissør/kunstner Morten Traavik arrangerte en folkedomstol-utgave av rettssaken under Barents Spektakel i Kirkenes. Tittelen på prosjektet var «Århundrets rettssak».
  • Her representerte drevne advokater hver sin side, og begge førte hver sine vitner. Rettssalen var et utendørsbygg av isskulptøren Peder Istad, bestående av 190 tonn is hentet opp fra en sjø utenfor Kirkenes.
  • På dag tre stemte publikum om hvorvidt et ja til oljeutvinning vil være et grunnlovsbrudd. 74 personer stemte ja, og 49 stemte nei. Staten ble dermed dømt i den fiktive rettssaken.