Lisens for Johan Castberg feltet ble tildelt for leting og produksjon den 09.05.2009 i runde 20. Den gang ble det ikke stilt noen spesielle vilkår for lisensen, og Odd Roger Enoksen fra SP var olje og energiminister i Stoltenbergs andre regjering. Polar Pioner startet boringen, og feltet som først gikk under navnet Skrugard, viste seg å inneholde både olje og gass.

I april 2011 ble det kunngjort funn på feltet, da var ledelsen i Olje- og energidepartementet skiftet ut, og Terje Riis Johansen hadde overtatt. Fortsatt var det den Rød Grønne samlingsregjeringen som styrte, og Statoil ga da løfte om å ilandføre oljen til Nordkapp. Regjeringen da, godtok løftet, men stilte ingen betingelser som omhandlet ilandføringen.

Den gang satt også SV i regjering, og selv om Kirsti Bergstø ikke hadde rukket opp til maktens høye tinder i SV, hørte man ikke et pip fra verken henne eller andre sentrale politikere i partiet.

Man hadde god tid, de skulle jo vinne valget i 2013, og fortsette som før.

Slik gikk det ikke, og statsrådene både i Olje og Energidepartementet, og Finansdepartementet måtte levere fra seg nøkkelkortet til kontoret.

Selv om Statoil tidlig på 2013 tallet sa fra at det mest sannsynlig ville bli benyttet en FPSO løsning, reagerte man ikke og ingen betingelser ble stilt.

Selskapene som eier Johan Castberg, hadde jo fått lisens allerede i 2009, både til leting og produksjon, nå sto det bare igjen å finne ut hvor mye olje og gass som ligger der. Løftet om å ilandføre til Veidnes, kom i februar 2013, altså 8 måneder før SV,

SP og Ap tapte valget, og absolutt ingenting ble gjort for å stille krav til at dette skulle gjennomføres.

Plan for utbygging og drift, kom på bordet først i 2018, selskapet hadde ikke på noen måte blitt bundet av verken løfter eller betingelser i lisensen de fikk i 2009, og planla på billigste akseptable måte. Det hadde de full rett til, og det ville være noe helt nytt hvis staten skulle stille betingelser i ettertid.

Selv om Kirsti Bergstø er ung både som politiker og person, og var enda yngre da lisensene ble tildelt, så burde hun kanskje huske på at det partiet hun er nestleder i, selv satt i den regjering som delte ut en betingelsesløs lisens. Det kunne kanskje dempe språkbruken en smule.

At slike betingelser ikke ble stilt den gang, er ikke noe annet enn dårlig politisk håndverk, og på den tiden var det faktisk en annen regjering enn i dag, som var ansvarlig for politikken.

Siden Statoil og de andre lisenshaverne i Johan Castberg, er børsnoterte selskaper, kan de ikke drive med politikk.

De plikter faktisk å velge den mest økonomiske løsningen for en utbygging, som kan forsvares.

Det har de gjort, og det må vi leve med.

Skal man bygge produksjonsrørledninger med tanke på fremtidige funn, har man flyttet seg over til politikken og en 2–3 milliarder kroner i besparelse, er noe man ikke kan overse i børsnoterte selskaper.

Med hilsen,
Ole Martin Rønning
Hammerfest