Aspaker etterfølger Kjønnøy?

FISKERIMINISTER: Elisabeth Aspaker (H). Foto: Marit Hommedal / NTB Scanpix

FISKERIMINISTER: Elisabeth Aspaker (H). Foto: Marit Hommedal / NTB Scanpix

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Det er ikke bare kommunene som skal bli færre. Det samme kan skje med fylkesmennene. Finnmarks neste fylkesmann kan hete Elisabeth Aspaker.

DEL

Når fylkesmann Gunnar Kjønnøy går av med pensjon, ventelig i juni 2017 når han fyller 70 år, blir det ikke oppnevnt ny fylkesmann på åremål i Finnmark. Det blir kun en konstituering i påvente av at ny struktur for fylkesmannsembetene. Dette går klart fram av et rundskriv fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) til fylkesmennene.

Nærmest hele det offentlige Norge er under utredning. Så også fylkesmennene. Det ligger i kortene at antall fylkesmenn skal ned. Og dette kan regjeringen gjøre uten større utredning. Det skjedde da man over natta bestemte at fylkesmannsembetene i Aust-Agder og Vest-Agder skal slås sammen fra 1. januar 2016. Verken ansatte eller lokalpolitikere ble orientert på forhånd.

De ansatte sikret

Rundskrivet fra departementet kommer på ingen måte overraskende på fylkesmann Gunnar Kjønnøy. Han og kollegene landet rundt er for lengst orientert om at KMD skal se på framtidig struktur for Fylkesmannen. Dette vil man ha på plass før ny kommunestruktur vedtas våren 2017.

– Jeg har ikke tro på at Finnmark og Troms blir slått sammen. Til det er området for stort og utfordringene for mange og ulike i hvert av fylkene. Men hensynet til de ansatte er viktigst for meg, og de trenger ikke frykte for jobbene. Prosessen i Agder-fylkene slår fast at det fortsatt skal være fylkesmannskontor i både Arendal og Kristiansand og ingen mister jobben. Dette vil utvilsomt danne mønster for eventuelle andre sammenslåinger, sier Kjønnøy.

Han legger til at de ansatte er orientert uten at dette virker å ha skapt uro i rekkene.

Sammen med Troms?

I dag utnevnes fylkesmenn med åremål på seks år. Slik var det ikke da Kjønnøy begynte i 1998. Han er fast ansatt og i praksis blokkerer han for en sammenslåing med andre fylker. Men pensjonsalderen nærmer seg for Kjønnøy. Med dagens regler må han gå av i 2017. Omtrent samtidig avslutter Elisabeth Aspaker sin stortingsperiode. Hun er som kjent utnevnt til ny fylkesmann i Troms. I og med at hun er valgt inn på Stortinget fram til 2017, kan hun ikke bli fylkesmann før det.

Aspaker, som i dag er fiskeriminister, starter altså sitt åremål når Kjønnøy ventelig går av. Hvis regjeringen ønsker å slå sammen Troms og Finnmark, er tidspunktet perfekt. Og da er det nærmest opplagt at dagens omstridte fiskeriminister blir fylkesmann også for Finnmark.

Aspaker ble for øvrig utnevnt mens hun satt som statsråd, noe som ikke har skjedd tidligere. Det har vært en uskrevet regel som sier at ingen i regjeringen kan utnevnes til fylkesmann.

Det som kan rokke ved en sammenslåing av Finnmark og Troms, er at aldersgrensen heves til 72 år, slik arbeidsministeren har bebudet. Da kan Kjønnøy bli sittende og på den måten sørge for at Finnmark beholder sin fylkesmann ytterligere to år. Og i 2017 er det som kjent stortingsvalg. Ei ny regjering kan fort være mindre sentraliseringsivrig.

Avhenger av helsa

Kjønnøy smiler når Finnmarken antyder at han bør holde ut lengst mulig.
– Jeg har ikke satt noen dato for min avgang. Det eneste jeg har sagt, er at de skal slippe å bære meg ut. Så lenge helsa holder og det er gøy, vil jeg stå på. Vi er inne i ei spennende tid med mange store oppgaver. Ikke minst kommunereformen. Det er en reform langt utover det å sette nye geografiske grenser. Det handler mest om å gi folk et best mulig tjenestetilbud, sier Kjønnøy.

Når det gjelder framtidig struktur for fylkesmannsembetene, har han ikke noen offentlig mening. Han er regjeringens mann og forholder seg selvsagt til det som til enhver tid bestemmes.

Også fylkeskommunene

I rundskrivet fra KMD vises til at det kan skje justeringer i Fylkesmannens oppgaveportefølje som følge av overføring av oppgaver til større og mer robuste kommuner. Det samme kan skje med det regionale nivå, altså fylkeskommunene. Stortinget har bedt regjeringen om å gjennomgå oppgavene til fylkeskommunene parallelt med arbeidet med å gi flere oppgaver til kommunene.

Den store omstillingen som er på gang i offentlig sektor, er noe fylkesmann Kjønnøy har bedt kommunene ta med i arbeidet med kommunereformen.

– Sentralisering vil gjøre at det ikke blir samme kjennskap og nærhet når det gjelder de statlige etater man skal forholde seg til, sier fylkesmann Gunnar Kjønnøy.