Gå til sidens hovedinnhold

Ap og Sp stikker hodet i sanden

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dagens regjering har gjennomført krevende reformer for å øke velferdsstatens bærekraft og ruste Norge for fremtiden. Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil bruke store økonomiske midler på å reversere flere av reformene, noe som selvsagt vil gå ut over tjenestene til innbyggerne. De vil øke skattene og dermed vanskeliggjøre betingelsene for et næringsliv i omstilling etter pandemien, et næringsliv som nettopp skal finansiere velferden.

I forrige uke var jeg på en rundreise i de nordligste kommunene, og jeg møtte representanter for åtte kommuner. Det sterkeste inntrykket er den store optimismen jeg møtte for fremtiden, særlig knyttet til fiske, havbruk og energi. Jeg var på forhånd ikke klar over at Gamvik de siste årene har hatt den største prosentvise økningen i befolkningstallet i landet, og at det er stor vekst i fiskebruk og båter i kommunene. Jeg var imponert over at det i Berlevåg bygges et enormt vindkraftverk og en hydrogenfabrikk som er fremst i bruk av ny teknologi. Lebesby utvikler vindkraft og oppdrett som gir store inntekter, og det er en historisk stor utbygging av moloer og kaianlegg i Lebesby, Gamvik, Berlevåg, Båtsfjord og flere andre kommuner. Dette hører vi veldig lite om, vi hører mest om en fylkesgrense som egentlig betyr veldig lite for folk flest.

Det kommunene tydelig etterlyste var bistand og støtte i det omfattende planarbeidet som gjennomføres i kommunene for å legge til rette for næringsutvikling og bosetting. Her er det tydelig at fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo fra Arbeiderpartiet og andre i ledere i fylket svikter sin oppgave med å bistå kommunene i dette arbeidet. Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet stikker hodet i sanden også når det gjelder å bidra i en viktig utviklingsoppgave for kommunene.

Årets stortingsvalg står i realiteten om økte skatter eller flere jobber. Vi ser nå at arbeidsledigheten faller for hver måned, flere kommer i jobb, og bedrifter melder om økt aktivitet. Vi ser at statsminister Erna Solberg, helseminister Bent Høie og alle de dyktige fagfolkene har loset oss trygt gjennom en pandemi og at vi sammen er i ferd med å få fart på Norge igjen. Det er en positiv og gledelig utvikling, men det er ingen selvfølge at utviklingen fortsetter etter 13. september.

Vi trenger fortsatt en politikk som skaper vekst og flere arbeidsplasser, som begrenser innblandingen fra statsforvaltningen og sentrale myndigheter - og som øker kommunenes frihetsgrad, som fortsetter den enorme utbyggingen av infrastrukturen, og som sier ja til lokale initiativ og tiltak.

De siste åtte årene har det vært en historisk høy vekst i de frie inntektene til kommunene i landet. Siden 2013 har kommunesektorens frie inntekter økt med over 35 milliarder kroner, noe som innebærer en årlig realvekst på 1,4 prosent. Det er en høyere vekst enn under den rødgrønne regjeringen, noe man ikke skulle tro når man hører på klagesangen fra Ap og SV.

Høyre har de siste årene gjennomført Kommunereformen, som har gitt de største endringene i kommuneinndelingen på over 50 år. Behovet for å sikre økt rekruttering av kritisk kompetanse til kommunesektoren har vært en viktig årsak til at Høyre har gjennomført reformen. Det har vært en krevende reform å gjennomføre og det har vært betydelig motstand fra partier som vil stikke hodet i sanden, men endringene er fremtidsrettet. Det er gledelig at vi allerede nå ser at reformen frigjør administrative ressurser som kan brukes til bedre tjenester for kommunenes innbyggere.

Geografiske avstander og klimatiske forhold gjør at det for kommunene øverst i nord er mindre hensiktsmessig med kommunesammenslåinger enn andre steder i landet. Men det omfattende interkommunale samarbeidet i Midt-Finnmark mellom Nordkapp, Porsanger, Lebesby og Gamvik, og samarbeidet i Vest-Varanger mellom Berlevåg, Tana, Nesseby og Båtsfjord, hadde ikke blitt igangsatt uten kommunereformen.

I VG onsdag 8. september skriver tidligere statssekretær for AP, Ketil Lindseth, at Jonas Gahr Støre etter valget kan måtte lede «den mest ustabile regjeringskonstellasjonen Norge har hatt etter krigen.» Lindseth skriver videre at det faktum at Rødt kan komme på vippen vil «svekke svarene og løsningene en AP/SP-regjering kommer opp med på viktige samfunnsområder… Det gir mer Rødt-politikk og mindre sosialdemokrati».

I VG tirsdag 7. september sier AP-leder Jonas Gahr Støre at velgerne «må tenke seg om» før de stemmer på partier som Rødt og MDG. Det er veldig forståelig at Støre er nervøs og advarer, for dette er partier som han trolig vil være avhengig av om venstresiden får flertall i valget på mandag. Og disse partiene skal selvsagt ha innflytelse for at de skal gi Støre den støtter han trenger, noe som både er bekymringsfullt og skremmende.

For Høyre er å forandre for å bevare et viktig prinsipp. Vi trenger å skape mer og inkludere flere i årene som kommer, vi trenger ikke radikal politikk med Rødt og MDG på vippen. Statsminister Erna Solberg har lost oss trygt gjennom flere kriser, senest den krevende pandemien som vi endelig ser slutten på. Det er ingen grunn til å endre kursen nå.

Kommentarer til denne saken