Ambulansearbeidere er pasientens livline – derfor må ambulansearbeidere ha stasjonsvakt

BRØYTET INNE: Når ambulansen har blitt brøytet inne, tar det lenger tid å rykke ut på oppdrag.

BRØYTET INNE: Når ambulansen har blitt brøytet inne, tar det lenger tid å rykke ut på oppdrag. Foto:

Av
DEL

MeningerFør i verden var det slik at et hus med syke mennesker var et sykehus. Dit reiste vi for å bli friske. Da Jens Stoltenberg (AP) var statsminister i 2000-2001, innførte han en ny sykehusreform. Reformen var basert på en idé om at staten skulle spare penger bare sykehusdriften ble mest mulig effektiv. Reformen ble vedtatt 6. april 2001 og innført 1. januar 2002. Sykehusreformen møtte massiv kritikk fra fagfolk. Men det hjalp lite.

Bjørg Njaa, leder i Landsforeningen for pårørende innen psykiatri sa det slik: «Arbeiderpartiet har tydeligvis bestemt seg på forhånd og det har vært et råkjør for å unngå forsinkelser.»

Helseforetaksmodellen ble iverksatt 1. januar 2002. Jeg vet ikke hva det var som seiret aprildagene i 2001 – men fasiten vi sitter med i dag, viser at det umulig kunne være fornuften.

Etter 1. januar 2002, har sykehusene i Norge vært organisert i statlig eide foretak som i hovedsak styres etter prinsippet om New Public Management eller etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Samtlige partier, utenom Rødt og MDG, er ansvarlig for dette.

Sykehus er i dag «leverandørene» som leverer sykehustjenester til de regionale helseforetak. Syke mennesker er en vare som blir bydd ut på sykehusmarkedet – hvor pasientene blir priset ut fra hvilke «oppgaver» sykehuset mener pasienten er best tjent med. Det vil si at hver gang du eller jeg reiser til sykehuset, sendes en faktura.

I dette systemet finner vi prehospitale tjenester – som er den delen av sykehusets akuttmedisinske tilbud som transporterer pasienten fra hjem/legevakt til sykehuset. Ambulansearbeiderens oppgaver i dag kan ikke sammenlignes med ambulansearbeideres oppgaver for 20 år siden. Ambulansebilen er blitt et lite sykehus – og ambulansearbeideren har høy faglig kompetanse. Det gjør at pasienten kommer under medisinsk behandling så snart ambulansen ankommer, noe som minker faren for prognosetap og helsemessige problemer lang responstid ofte fører til.

Finnmarkssykehuset har rundt 200 ambulansearbeidere på 14 ambulansestasjoner rundt om i Finnmark. Slikt koster penger - noe helseforetaket Finnmarkssykehuset ikke har.

30. desember 2019 vedtok styret i Helse Nord bygging av nye Hammerfest sykehus. Dette ble gjort til tross for at Helse Nord var klar over at Finnmarkssykehuset, FSH, sliter med store økonomiske underskudd. FSH forpliktet seg imidlertid til å redusere underskuddet ved helseforetaket med drøye 119 millioner i året, og 6,25 av disse millionene skal tas fra ambulansetransport der ambulansearbeidere har sine primære oppgave.

For at FSH skal snu økonomisk underskudd til overskudd, innførte FSH, høsten 2019, et nytt økonomisk begrep og kolonne i regnskapet som heter «HÅP». Håp om at de ansatte holder seg friske slik at vikarer unngås. Håp om at ansatte i ambulansetjenesten takker ja til å ha vakttelefonen liggende på nattbordet hjemme hos seg selv, mens ambulanseklær henger i gangen sammen med barnets utedress. Var det noen som snakket om ren og skitten sone i helsetjenesten?

Hammerfest, Kirkenes og Alta har stasjonsvakt. Hammerfest har, hvis min info er riktig, to ambulanseteam med kasernert vakt 24//7. Det vil si at ambulansearbeidere har vakt på ambulansestasjonen og er klar for umiddelbar uttrykning 24 timer i døgnet. Kirkenes har døgnvakt og turnus, men ikke hjemmevakter.

Når ambulansearbeideren har aktiv vakt, er han på ambulansestasjonen. Når alarmen går, kan ambulanseteamet kjøre direkte til pasienten. Men når ambulansetamet har hjemmevakt, påføres pasienten tidstap. Enten fordi ambulansearbeideren må kjøre hjemmefra til ambulansestasjonen for å hente ambulansebilen før ambulansen kan kjøre ut til pasienten, eller fordi ambulansebilen står utenfor hos ambulansearbeideren som har hjemmevakt. Det går tid til å starte bilen, måke den fram, koste snø m.m. Tiden går og pasienten mister tid. Tid er tap av prognose med alt det fører med seg av tilleggsproblemer for pasienten. Det er her problemet ligger.

Jørgen Nilsen, prehospitale tjenester, sier til iFinnmark 15. mars at «klinikken ikke skal spare penger, men heller forhindre overforbruk i klinikkens drift». Med all respekt å melde: «Gratis penger» finnes ikke.

LES OGSÅ: Ambulanse-Jon hevder arbeidsgiver truer med å si opp ansatte: – Vi ser ikke en annen løsning enn å rope om hjelp

Noen, her ambulansearbeideren, er den som må avgi privat eiendom gratis til Finnmarkssykehuset for at Nilsens innsparing skal lykkes. Nilsen mener videre at «Forsvarligheten omkring beredskap er arbeidsgivers ansvar og hviler ikke på de ansatte». Det er en sannhet med modifikasjoner.

Det er ikke Nilsen som står ansikt til ansikt med pasienten og pårørende – det møtet er det ambulansearbeidere som må ta. Nilsen kan gjerne si han har ansvaret – spørsmålet blir om han faktisk blir ansvarliggjort når manglende forsvarlighet gir prognosetap eller død? Hvis Jørgen Nilsens hjemmevakt fører til grønne tall, er det sminking av regnskapet. For det norske samfunnsregnskapet får røde tall i andre kolonner enn under helseforetakets prehospitale tjenester. Det vil si at tallene til Nilsen kan bli grønne, mens tallene under Navs uføretrygd vil stige faretruende.

Beregninger iFinnmark viser til sier at det vil koste 400 til 600 millioner kroner hvis Helseforetakene i Nord-Norge og Finnmark skal oppfylle nasjonale krav om responstid for ambulansetjenesten. Nasjonale krav oppfylles kun hvis ambulansearbeidere har stasjonsvakt. Hvorfor er det slik at når pasienter i Nord-Norge og Finnmark skal ha samme rettigheter til responstid som andre i Norge har, da trekkes kulerammen fram og folk i nord er taperen?

Finnes det noen unntak i norsk lovgivning som sier at norsk helselovgivning gjelder for hele landet, men ikke i Finnmark? I en artikkel på iFinnmark 15. mars kom det fram at ambulansestasjoner i sentrale strøk har hele 98 prosent stasjonsvakter. I Finnmark er det 58 prosent hjemmevakt. Hvorfor denne forskjellen? Er pasienter i Finnmark mindre verd?

Hvis du som leser dette er ambulansearbeider: La deg ikke presse av prehospitaletjenester/Finnmarkssykehuset til å skrive under på avtale om hjemmevakt. Som ansatt er du lojal til din arbeidsgiver, men den lojaliteten må aldri gå foran din lojalitet og ansvar for syke menneskers rettigheter – her kommer blant annet medisinsk etikks arbeid inn som en rettesnor som ikke kan forhandles bort. Alle helsearbeidere har et moralsk ansvar til å si i fra når systemet og økonomisk gevinst for helseforetaket blir viktigere enn pasientene. Gratis penger finnes ikke – og det er ikke ambulansearbeiderens familie som skal sponse Finnmarksykehusets jakt på økonomisk overskudd.

Hvis du som leser dette er en framtidig pasient: Støtt ambulansearbeideres kamp mot hjemmevakt! Ambulansearbeidere er pasientens livline. Det er du som pasient som taper på ordningen med hjemmevakt for ambulansearbeidere, særlig i akutt-situasjoner der sekunder og minutter gjør en forskjell på om du, pasienten, får et godt og aktiv liv, eller et liv med prognosetap, redusert arbeidskapasitet, uføretrygd, sykehjem eller død.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags