Gå til sidens hovedinnhold

Har funnet nok en middelaldermynt - tror det kan være en skatt gjemt her

Artikkelen er over 3 år gammel

- Er en sølvskatt gjemt på denne badestranda, spør konservator.

- Nordligste funn i verden og eldste myntfunn i Finnmark! - er en sølvskatt gjemt på Altas badestrand?

Det spørsmålet stiller konservator Hans Christian Søborg i en pressemelding.

  • Det var før forrige helg at Yngve Madsen fra Kviby en 700 år gammel sølvmynt fra England med metalldetektor på badestranden på Lathari.
  • Hundre meter lengre øst /til høyre fant Jahn Roald Kristiansen en lignende mynt i april 2013. 
  • Noen få meter lenger vest på den andre siden av moloen fant Tor Inge Iversen og Roy Vidar Nilsen i 2014 en tredje mynt av samme type og alder.

Dette er de eldste mynter funnet i Finnmark og de nordligste mynter av denne typen funnet i verden.

- Man kan begynne å lure på om det er sølvskatt gravd ned på Lathari som mynter vaskes ut av eller om de kanskje kommer fra et skipsvrak ute i fjorden, skriver Søborg i pressemeldingen.

Alle myntene er av den såkalte «Long Cross»-type som ble preget under både Edward I (konge av England 1272-1307) og hans sønn Edward II (konge 1307-1327). «Long Cross»-navnet henspiller på korset avbildet på myntens bakside har «lange» armer som strekker seg ut til myntens ytterkant.

- Denne typen mynt kalles en «sterling» etter sølvinnholdet. På 1100-tallet ble det bestemt at «Sterling Silver»-mynter i England skulle bestå av 92,5 % sølv og 7,5 % kopper. Etter vekten til mynten kalles de også for en «penny». Det gikk 240 «pennies» på 1 pund.

- Melding om funnet er allerede sendt de antikvariske myndigheter, Finnmark fylkeskommune og Universitetsmuseet i Tromsø, opplyser konservatoren ved Alta museum.

Alle mynter fra før år 1650 er slik som andre arkeologiske funn i Norge, Statens eiendom. De som er funnet i Nord-Norge skal sendes til Universitetsmuseet i Tromsø. Myntfunnene fra 2013 og 2014 oppbevares i dag på universitetsmuseet i Tromsø.

- Yngve Madsen fortjener mye skryt fordi han (slik som myntfinnerne i 2013 og 2014) har handlet forbilledlig og straks sendte rapport om funnet til de rette instanser. Dermed har han berget en viktig brikke i Altas historie for framtida, fastholder Søborg.

Han kan forteller dette om myntene:

  • På mynten til Yngve Madsen står det så vidt vi kan se «Civitas London». Det sto det også på mynten funnet i 2014. Disse to mynter ser dermed å ha funnet veien fra London til Alta for 700 år siden.
  • Mynten som Kristiansen fant i 2013 ble bestemt som en type preget i Canterbury i årene 1302 til 1310 under kong Edward I og Edward II. På baksiden mynt står det «Civitas Cantor» (dvs byen Canterbury).
  • På alle myntene står navnet til kongen, dvs «Edw» for Edward, men ikke nummeret i rekkefølgen av kongene med dette navnet og heller ikke årstallet mynten ble preget.
  • Myntene til Edward I ble preget i hele 13 forskjellige byer i England. Myntene til hans sønn ble bare laget i 5 byer.
  • Norge fikk et eget nasjonalt myntvesen fra ca. 1050. Men engelske mynter ble fortsatt mye brukt også i Norge pga det høye sølvinnholdet. Fra 1180-årene ble engelske «sterlinger» de ledende internasjonale valuta i Nord-Europa.

Fra en spennende del av Storbritannias historie

  • Mange filminteresserte kjenner til kong Edward I eller «Longshanks» som han ble kalt pga hans lange bein og store kroppshøyde (188 cm høy). Mel Gibsons film «Braveheart» fra 1995 var løst basert på historien om den skotske frihetskjemperen William Wallaces kamp mot Edward I og engelsk overherredømme. Filmen ble kritikerrost og vant 5 Oscarpriser, men ble kritisert pga historiske feil.
  • Edward I var den første kongen i England som gav sin eldste sønn (Edward II) tittelen, prinsen av Wales. Han skal ha lovd waliserne å gi de en fyrste som var født i Wales og ikke snakket et ord engelsk. Edward II var angivelig født i Wales og som nyfødt baby snakket han naturlig nok ikke et ord engelsk. Edward I var som vi forstår ikke bare en stor militærstrateg, men også en luring.

Andre sølvskattefunn i denne delen av Alta

  • Når undersøkelser av myntene er ferdige i Tromsø er det mulig Alta Museum vil søke om å få alle de tre Latharimyntene tilbake til bruk i utstillingen. Alta Museum har fra før utstilt den for mange kjente sølvhalsringen fra Lathari, en av de største sølvsmykker av denne typen funnet i Norge. Den er imidlertid betydelig eldre enn myntene fra Lathari-badestrand. Den er tradisjonelt blitt datert til slutten av «vikingtid»/samisk jernalder, dvs fra første halvdel av 1000-tallet. 
  • De nærmere funnomstendigheter for halsringen er uklare. Den ble funnet ca. 1920 «dypt i sandjord blant fururøtter» på Lathari på eiendommen til Iver Utsi fra Kautokeino. I samme del av Alta på fjelltoppen Lille Borras fant Paul-Ronny Gschib en mindre, men svært fin og velbevart sølvhalsring også fra vikingtid under en steinblokk da han var på rypejakt i januar 1995.
  • Long Cross-myntene fra regjeringstiden til Edward-kongene er ikke spesielt sjeldne eller verdifulle i verdensmålestokk, men det er unike funn i det nordligste Norge. Det er gjort rundt 50 enkeltfunn av disse mynter i Norge og dessuten inngår myntene i tre myntskatter på henholdsvis 188, 42 og 4 mynter. Den største myntskatten med engelske mynter i Norge fra seinmiddelalderen ble gjort i 1912 på Havnøy i Nordland. Den ble gravd ned ca. 1350 og besto av 188 mynter (derav 145 engelske «sterlinger»). I tillegg er det selvsagt funnet større mengder av slike mynter i Storbritannia og Irland og flere andre land.

Rekorder: nordligst i verden og eldst i Finnmark

  • I Altaposten var overskriften etter Jan Roald Kristiansens funn i april 2013, «Det nordligste kjente funnet. Ikke bare i Norge, men i hele verden». I 2013 overtok Tor Inge Iversen og Roy Vidar Nilsen denne rekorden. Deres mynt ble funnet ca. 50 m lengre nord enn mynten fra 2013. Nesten like langt nord er Yngve Madsens funn gjort (ca. 20 m lenger sør enn mynten fra 2013) .
  • Foreløpig må de tre myntene dele rekorden som de absolutt eldste mynter funnet i Finnmark. Når vi får konstatert hvilket av to aktuelle Edwardkongene myntene stammer fra, vil vi vite hvilken mynt som får beholde rekorden som den aller eldste av de tre.  

Mynten har stor historisk interesse for Alta

  • Selv om Latharimyntene ikke er spesielt sjeldne har de stor historisk interesse. Vi vet veldig lite om Alta på 1300-talet og det er svært få funn av alle kategorier fra denne tiden. At det nå i løpet av litt over fire år er funnet tre 700 år gamle engelske sølvmynter av noenlunde samme type på Altas vakre badestrand pirrer fantasien. Kan de stamme fra en nedgravd pose med mynter som er tært bort av tidens tann? Er myntene deretter blitt spredt av bølgene siden de er funnet med et par hundre meters mellomrom? Eller kan de være spor etter en hittil ukjent handelsplass ved munningen av Transfardalelva og ikke langt fra munningen av Altaelva? Hvilken betydning har det at det også i Lathari-Borrasområdet er funnet fine sølvskatter fra begynnelsen av 1000-tallet?

Kommentarer til denne saken