En legende har gått bort

Uvurderlig innsats: Jens H. Nilsen har gjennom sitt unike engasjement satt varige spor i idretten i Alta og i Finnmark.

Uvurderlig innsats: Jens H. Nilsen har gjennom sitt unike engasjement satt varige spor i idretten i Alta og i Finnmark.

Det brennende engasjementet, ønsket om å bli best og glimtet i øyet har alltid vært tilstede hos hedersmannen Jens.

DEL

UKESLUTT: Søndag gikk Jens Nilsen bort etter lang tids sykdom. Det er en stor kapasitet innen idretten i Finnmark som nå ikke lengre er blant oss.

Jens Nilsen ble født i 1958 og vokste opp i Kvalsund. Allerede i barneårene var Jens en ivrig idrettsutøver, og drev med blant annet langrenn, svømming og fotball. På 1970-tallet var Jens Nilsen en viktig del av Kvalsunds A-lag og en riktig så målfarlig spiller. Av Finnmark Dagblads arkiv kan man se at Jens faktisk i 1976 scoret på frispark fra hele 40 meter i kamp mot Billefjord. Scoringer ble det mange av i denne tidsepoken, og med Jens på laget sammen med blant andre Geir Israelsen, Trond Reginiussen, Ragnar Olsen og Ivar Sørnes var «Tigrene» en fryktet motstander.

Engasjementet for fotballen var stort allerede i ung alder. I 1980 tok han overgang til Alta IF, i en alder av 22 år, men det ble denne gang et kortvarig opphold og i 1982 var han tilbake i Kvalsund IL.

Lørdag 22. oktober 1983 giftet Jens seg på Skjervøy med sin kjære Liv Røkenes, og i desember samme år ble parets første barn Katrine født.

I 1984 ble Nilsen tilsatt i en nyopprettet stilling som tiltaks- og økonomikonsulent i Loppa kommune etter to år på økonomi og administrasjonslinjen ved Distriktshøgskolen i Alta. Nilsen var svært engasjert i næringsutvikling i Loppa, og jobbet med en generalplan for nye prosjekter og styrking av næringslivet i kommunen.

Kjærligheten til fotballen var der hele veien, og fra å være målfarlig angrepsspiller og senere back omskolerte Jens seg til keeper i Øksfjord IL, mye på grunn av at det ikke var noen andre som kunne fylle oppgaven.

Mens han bodde i Øksfjord, kom hans andre barn til verden. I 1985 fikk Jens sin andre datter, Kari.

Som en av flere tok Jens etter hvert på seg treneransvar i Øksfjord IL i 1986. Øksfjord var på denne tiden et fryktet topplag i Finnmarksserien. I 1987 var det ny overgang og flytting til Alta. Jens gikk til Tverrelvdalen, hvor han var tilbake som angrepsspiller. Det ble mange scoringer denne sesongen, før han i 1988 var tilbake i Alta IF, med opprykk fra 5. til 4. divisjon som høydepunkt.

Foran 1989-sesongen la Nilsen opp som spiller, men gikk da inn i trenerteamet sammen med Trond Reginiussen og Kurt Ek. Nilsen var den første keepertreneren i Alta IF, en rolle han delte med Frank Halvorsen. Nilsen tok også på seg rollen som leder for seniorlaget. Pensjonisttilværelsen ble kortvarig, allerede i 1990 var han tilbake i spillerstallen, som keeper. I juli 1990 ble også Jens sin tredje datter Ingrid født.

I november 1990 ble Jens valgt som leder i Alta IFs fotballgruppe, en posisjon han satt med frem til han valgte å gi seg i 1995. I 1992 ble Jens av Finnmark Dagblad betegnet som Altas «fotballpresident», som hadde «stor makt og mye penger i sine hender». Budsjettet lå da på 2,1 millioner kroner. Alta IF gikk fra å være en middelhavsfarer i Finnmarksserien til å hevde seg på et langt høyere nivå under Jens sitt styre.

Og i november 1993 skjedde det historiske på et fotballkretsting i Finnmark da en stolt Jens Nilsen fikk kretsens synlige bevis på at Alta IF var blitt det første finnmarkslaget som hadde rykket opp i allnorsk fotball, av fotballpresident Odd Flattum. En milepæl som Jens skal ha mye av æren for.

Det skjedde nemlig en rivende utvikling og profesjonalisering i Alta IF på 1990-tallet under Jens. Han var også sentral i arbeidet med å få realisert Finnmarkshallen. Torsdag 15. desember 1994 kunne en jublende Jens og Alta-ordfører Eva Nielsen slippe jubelen løs etter at fylkestinget sa ja og hallen ble bygget, en begivenhet som har vært av uvurderlig verdi for fotballen i Alta og Finnmark som helhet.

I 1996 ble Nilsen sjef for Finnmarkshallen, og fortsatte gjennom dette vervet sitt engasjement for fotballen. Jens ble også valgt inn i lederutviklingskomiteen i Norges fotballforbund. Han var også en aktiv pådriver for oldboys-gjenget i Alta IF. Selv om Nilsen ikke lengre var formann i Alta IF, hadde han sterke meninger, og slo seg ikke til ro med vedtak om nedleggelse av B-laget eller budsjettforslaget i klubben. Han var sterkt engasjert i saken, og fikk også gjennomslag slik at det ikke ble en realitet. Jens jobbet også hardt for å få på plass en handlingsplan for rekruttering i Alta IF, et arbeid som bar store frukter gjennom utvikling av spillere som har spilt både for landslag og i eliteserien.

I 1999 ble Jens valgt som ny nestleder for styret i Finnmark fotballkrets, og på tinget i 2001 overtok han lederklubba i fotballkretsen fra Ernst Pedersen, et verv han satt med til utgangen av 2003.

Jens gikk da inn som sportslig leder i Alta IF. Han hadde heller ikke lagt bort skoene for godt, da man i en reportasje fra Finnmark Dagblad fra Tiger Cup 2004 kan lese at «en spiller som utmerket seg tross sin høye alder var Jens Nilsen. Nilsen forserte backrekka til Neverfjord som en antilope forserer en flokk med gnur». I en alder av 45 år trakk han også keeperhanskene på seg i Alta IF i en tid hvor klubben hadde stort behov på grunn av skadeproblemer .

Jens var også innom politikken og satt i kommunestyret. Tidlig på 2000-tallet var han en periode disponent for Alta Motor.

I 2009 overtok Jens som daglig leder i Nordlysbadet, en stilling han endte opp med å ha resten av sin yrkeskarriere, til han måtte trappe ned på grunn av kreftsykdommen og til slutt gi seg i februar 2018. I 2017 returnerte han også som styreleder i Alta IF, men måtte gi seg i 2018 på grunn av sykdommen.

I 2016 fikk Jens hederstegnet for administrativ innsats av Finnmark fotballkrets, og i mars 2018 fikk han honnørdiplom for spesiell og særdeles god innsats av Alta IF, en svært høythengende utmerkelse.

Humøret bevarte Jens helt til det siste. I en nylig oppdatering om sykdommen på Facebook, sto Jens fast på at man må gjøre det beste med de kortene man har fått utdelt. Hans humør og ståpåvilje var helt unik, og han bevarte det helt til det siste. Han var oppriktig interessert i alt som foregikk i samfunnet rundt seg, fremfor å la det gode humøret påvirkes av den nådeløse sykdommen.

Selv om Jens har vært alvorlig syk de siste gangene jeg har møtt han, har de lystige kommentarene sittet løst. Smilet har vært med til siste slutt. Selv om livet dessverre ble altfor kort, har Jens satt varige spor etter seg. Det grunnlaget han la på 1990-tallet gjør at Alta IF er den klubben de er i dag. Arbeidet han har lagt ned i kretsen har også satt varige spor, og bidratt til at Finnmark fotballkrets i dag er svært fremoverlent og langt fremme i utviklingen. Han har vært sentral både i realiseringen og oppbyggingen av Finnmarkshallen, og gjort Nordlysbadet til en godt drevet virksomhet. Det brennende engasjementet, ønsket om å bli best og glimtet i øyet har alltid vært tilstede hos hedersmannen Jens.

Vi lyser fred over Jens sitt minne og sender våre varmeste kondolanser til familien.

Artikkeltags