Gå til sidens hovedinnhold

Alta er seg selv nærmest, og fortsetter dessverre å være det

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å skrive noe mer om denne saken, men siden engasjementet i kommentarfeltet har vært så stort, inkludert noen skudd langt over mål, kunne jeg ikke la være.

Godt å vite at det ikke er så vanskelig å forstå hvor og i hvilket miljø vi bodde i den tiden vi var i Finnmark, så slipper jeg å si noe om det. Det er forresten heller ikke relevant, for Finnmark – som resten av landet – er ikke slik det var for mer enn førti år siden. Mangt er forandret siden den gang, både godt og mindre godt. Jeg kan ikke huske at det var så steile fronter mellom de ulike deler av fylket som det er i dag. Men så hadde vi heller ikke internett, slik at de meninger man hadde ikke var så lette å spre for alle vinder som i dag. Ofte kunne det kanskje være like godt?

Jeg vet at meningsutvekslinger om saker som engasjerer folk kan bli ganske livlige og fargerike i Finnmark, som i resten av Nord-Norge. Og det gjelder ikke bare innen politiske diskusjoner, men også ellers i det daglige liv. Jeg drev i flere år med hundesport, og i den anledning var vi mange ganger i Nord-Norge på fuglehundprøver, både høst og vinter. Og selv om dette er en avsporing, må jeg få lov å si at en dag på vidda sammen med hundefolk fra Finnmark og resten av Nord-Norge de fleste ganger var en fantastisk opplevelse, som vi minnes med glede. Er det rart vi liker oss der nord og er betatt av denne landsdelen?

Det som jeg synes er trist er den rivaliseringen som er blitt mellom de ulike deler av Finnmark, og kanskje spesielt fordi Alta kommune – som jeg tok opp i mitt innlegg – nok har vist mest interesse for seg selv. Jeg har selvsagt forståelse for at det mange ganger vil bli slik, men man må da sørge for at de framgangsmåter som benyttes ikke blir oppfattet som overkjøring av resten av kommunene i Finnmark. Det er viktig at alle blir behandlet med respekt og forståelse, både innen offentlig styre og stell, og i forholdet mellom oss «vanlige mennesker», hvem nå det enn er.

Jeg mener ikke med det at det ikke skal være humor i hverdagen, tvert imot. Men man må prøve å sette en grenser mellom humor og det som må kalles hets og ondsinnene påstander, eller «drittslenging» som kan kanskje vil si. Dette blir dessverre ofte blir glemt i kampens hete på nett. Et godt råd må være at du ikke skriver noe du ikke tør å si ansikt til ansikt med den du snakker med, og er du i tvil, så vent litt før du trykker «kommenter».

Når det gjelder oppløsing av ekteskapet mellom Troms og Finnmark, vil jeg ikke mene noe spesielt om det. Men som sagt mener jeg at folk i Finnmark ble kraftig overkjørt av den forrige regjeringa i denne saka. Om det er klokt å reversere dette vedtaket nå, kanskje ikke med virkning før fra 2024, må være en sak for de som blir berørt. Jeg vet at det selvsagt er ulike meninger om dette, men når det nå en gang er bestemt at storfylket skal oppløses igjen, så håper jeg at resultatet blir slik forventningene er hos flertallet i Finnmark.

Jeg ønsker dere lykke til, og ta vare på hverandre! Dere skal fortsatt leve sammen. Kanskje får jeg en tur til Finnmark igjen en dag, om helsa holder, og koronaen ikke blir for lei.

Kommentarer til denne saken