Gå til sidens hovedinnhold

Alt er duket for et industrieventyr i Finnmark

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

I disse dager bør alle øynes være rettet mot Berlevåg.

Hvorfor det, spør du? Jo, fordi det er her det kan være duket for et grønt industrieventyr. Ikke bare en bedriftsetablering som vil få lokale ringvirkninger, noe som ville vært positivt nok i seg selv. Nei, her snakker vi om et prosjekt av så stort og viktig kaliber at en hel verden vil følge med på utviklingen dersom det realiseres.

«Dette kan bli den største industrisatsingen i Finnmark etter Melkøya. Vi håper på full produksjon fra 2025,» har administrerende direktør i Varanger Kraft, Terje Skansen, tidligere uttalt til iFinnmark.

Kort fortalt handler det om at vinden som fanges av turbinene på Raggovidda, skal bidra til hydrogenproduksjon, som igjen skal omgjøres til grønn ammoniakk. Dette er et produkt som kan erstatte fossilt brennstoff som olje og kull, i både kraftverk og skipsfart. Det er for eksempel vedtatt at dagens kullkraftverk i Longyearbyen skal erstattes av grønn kraft. Og i januar i fjor startet Equinor og rederiet Eidesvik Offshore arbeidet med å bygge om forsyningsfartøyet «Viking Energy» slik at det kan gå lange distanser på utslippsfri ammoniakk som drivstoff. Etter planen skal dette testes fra 2024.

Hvis det lykkes, er det ingen grunn til å tro noe annet enn at resten av skipsfarten vil følge etter.

«Dette er et banebrytende prosjekt som viser hvordan vi kan ha null utslipp fra skipsfarten i årene framover,» sa daværende klima- og miljøminister Ola Elvestuen til NRK da nyheten ble kjent.

Dermed er det liten tvil om at det vil være behov for ammoniakkproduksjon i årene som kommer. Og i Berlevåg har man allerede kommet langt på vei mot den store industridrømmen.

De første spirene nådde iFinnmarks spalter tilbake i 2015. Da hadde Berlevåg kommune selv tatt initiativ til å se på hvordan man kan utnytte vindkraften og konsesjonen i tilknytning til Raggovidda vindpark. Den gangen var det japanerne som var på jakt etter rein energi, og i Berlevåg fikk man Varanger Kraft og Sintef med på laget for et prøveprosjekt med støtte fra EU.

Siden har ballen rullet, og et stadig større prosjekt har tatt form. Nå samarbeider Varanger Kraft med tunge industriselskap om produksjon av grønn ammoniakk fra 2025. Både Aker Solutions, Grieg, Kværner, Wärtsilä, Statkraft og Store Norske er med, og både Høyre og Arbeiderpartiet på Stortinget har signalisert full støtte til prosjektet.

De sistnevnte er kanskje dem som bør følge ekstra godt med i disse dager. For akkurat nå behandles den saken som kan være vinn eller forsvinn for hele prosjektet.

«Hvis det ikke blir full utbygging av Raggovidda, faller alt vi har jobbet med, i grus. Det er de kalde fakta, men vi tror på at det ordner seg,» sa næringsutvikler Kjell Richardsen i Berlevåg kommune til iFinnmark i januar i år, for øvrig den samme mannen som var prosjektansvarlig i 2015.

Alt står og faller på den nevnte konsesjonen Varanger Kraft har i tilknytning til Raggovidda. Den lyder på produksjon av 200 megawatt, men fram til nå produserer man bare 45 megawatt. Det betyr at vindkraftparken må bli fire ganger så stor før man når full produksjon. Etter planen skal byggetrinn to være ferdig i høst, og da vil man være omtrent halvveis.

Men samtidig sier konsesjonen at utbyggingen må være ferdig i 2021. Varanger Kraft har søkt om utsettelse, og fått avslag. Avslaget er anket, og det er denne klagen som nå er til behandling hos Olje- og energidepartementet.

I Berlevåg håper man at føringer fra politikerne er nøkkelen til et positivt svar. Bakgrunnen er et stortingsvedtak om ikke å gi forlenget frist for idriftsettelse utover 31. desember 2021 til vindkraftverk på land som i dag har gyldig konsesjon. Denne anmodningen fra Stortinget kom 19. juni i fjor, men siden har både departementet og stortingsflertallet presisert at dersom en forsinkelse skyldes forhold utbyggeren ikke rår over, kan man likevel gi utsettelse.

«Det var ikke dette flertallets intensjon å stoppe vindkraftanlegg som er sterkt ønsket av vertskommunen, og der forsinkelsen skyldes forhold utenfor konsesjonærens kontroll,» heter det i en merknad fra partiene Ap, Høyre, Venstre og KrF i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Seinest 3. februar i år svarte olje- og energiminister Tina Bru på et skriftlig spørsmål fra Jonas Gahr Støre i sakens anledning, og her viser hun til denne merknaden.

For i tilfellet Raggovidda skyldes forsinkelsen i høyeste grad forhold Varanger Kraft ikke rår over. Der er det nemlig den manglende nettkapasiteten i Øst-Finnmark som er årsak til at utbyggingen ikke har kommet lenger. Fordi nettet ikke er rustet til å ta imot strømmen vindturbinene produserer, har det ikke vært forsvarlig å reise flere av dem tidligere.

Men alternativ bruk av energien fra et fullt utbygget Raggovidda, gjør at Varanger Kraft nå tør satse, uavhengig av hvordan det går med linjeutbyggingen av den mye omtalte 420 kV-linja fra Skaidi til Varangerbotn. Like fullt kan de ikke utrette mirakler, og trenger den tiden det faktisk tar å bygge ut.

Forhåpentligvis vil departementet gi grønt lys til forlenget frist for utnyttelse av konsesjonen. Noe annet ville være totalt bak mål i en verden som har stort behov for grønne energiløsninger.

Dessuten er det mye som tyder på at man ikke vil stoppe der. For ammoniakkproduksjonen kan gi ringvirkninger i en såkalt sirkulær økonomi, der man drar nytte av én produksjon til en annen. Det er bakgrunnen for at næringslivsnestorene Greger Mannsverk og Torbjørn Gjelsvik nå har etablert Barents Salmon AS. Gjennom dette selskapet ønsker de å bruke strøm fra vindkraftanlegget på Raggovidda og varmtvann og oksygen fra hydrogen- og ammoniakkfabrikken til et landbasert oppdrettsanlegg i Berlevåg.

«Vi kan produsere den laksen med det desidert minste fotavtrykket der strøm og oksygen hentes fra vindmøller. Dette blir noe verden ikke har sett tidligere,» sa Greger Mannsverk til iFinnmark tidligere denne uken.

Han er som kjent administrerende direktør for det suksessrike skipsverftet Kimek i Kirkenes. Torbjørn Gjelsvik er på sin side daglig leder i advokatfirmaet Gjelsvik Advokatfirma AS, men har også en lang rekke med styrelederverv, blant annet i flere Norway King Crab-selskaper, Troika Seafood AS og Blom Fiskeoppdrett AS. At disse to har så stor tro på det som foregår i Berlevåg at de velger å posisjonere seg nå, bør være et tydelig signal for alle som måtte være i tvil.

Dette kan bli stort.

Ikke bare for Berlevåg, der ringvirkningene for et lokalsamfunn som i dag teller 934 innbyggere, potensielt kan bli enorme, men også stort for hele Finnmark og Norge, som får i gang et foregangsprosjekt som vil kunne inspirere en hel verden.

I den forbindelse er det verdt å huske på at det hele har startet med en idé.

En god idé, som flere har turt å tro på, og ikke minst troen på at man kan utrette store ting fra et lite fiskevær.

Selvfølgelig kan man det.

Kommentarer til denne saken